Artikler
- Detaljer
- Skrevet av: Nanna Ranes, frilansjournalist
Fattede vedtak om hva eller hvem i naturen som skal fredes kan fjernes med et pennestrøk. Gammel skog, våtmark, elvedeltaer, dyreliv. For eksempel fuglene. Noen av dem er avhengige av Syltøran i Surnadal.
Vi behøver mer plass. Nye boliger og nytt næringsareal. Vi leter til vi finner områder egnet til formålene. Så som elvedeltaet ved utløpet til Surna. Dumt at området er vernet da. Men; vi kan jo bygge bare bittelitt? Ta bare en bit av landet der rødlista fugler, rødlista strandeng og den livsviktige fjæra ligger. Det er mye «Ja, men» rundt omkring i landet vårt. «Ja, men vi skal jo bare bygge ut en flik», «Ja, men vi behøver mer plass», «Ja, men vi må jo legge til rette for industri og innbyggere».
Ja, men hva med de det går verst utover? De som bor der, de som verken har stemmerett eller uttalerett?
Driva har fått følge fuglelivet på og ved Syltøran sammen med ornitolog Ola Ragnar Gjøra i et par måneder. Fire par har vi fulgt, fra reirbygging og frem til flygedyktige avkom. Ola står bak alle bilder og det er han som har plukket ut de fire kjæresteparene.
– Syltøran er uerstattelig for trekkfuglene. Enten på tur nordover på våren eller på retur tidlig høst. Hvert år lander de samme sted for påfyll av energi. Se for deg at de tar av fra Orkanger og skal sørover. I hundrevis av år har de mellomlandet her. De behøver mat før de legger ut på neste etappe. Hvis de kommer til et utbygd Syltøran må de fly videre, og tanken blir tom før de når neste rasteplass. De fleste vil sulte ihjel da. Tida her bruker de på matsanking når sjøen ligger på fjæra, og når de trenger hvile mellom måltidene gjemmer de seg i strandenga.
De fire parene dere får bli kjent med nå tilhører arter som hekker på og ved Syltøran. Fordi vi har blitt godt kjent med dem har vi valgt å gi dem navn.
Vilde og Vidar Vipe
Vipefar holder vakt. Foto: Ola Ragnar Gjøra
Nyklekt vipeunge. Foto: Ola Ragnar GjøraVilde og Vidar kom til Syltøran den 25. mars. En måned senere lå Vilde på reiret, paret hadde valgt seg ut et jorde på Seterøya, en liten kilometer fra Syltøran. Vipa foretrekker åkrene som bosted, men det er ikke bare-bare for et kjærestepar å få fram unger på flat jord.
Ola er god å ha på laget da. For han sier ifra til gårdbruker med en gang han oppdager reiret, og med gårdbrukerens tillatelse merker han området rundt reiret slik at det ikke skal bli ødelagt under våronna.
Etter Vildes 28 dager med ruging og omsorg kom fire små dunnøster til verden. Her snakker vi tøffinger, her er det ikke snakk om matservering og late dager i reiret. Nei, så fort de har kommet ut av egget rister de av seg det som er igjen av skallet og legger ivei ut i den store verden. Mamma Vilde holder et godt øye med dem der de tripper avsted på jakt etter en godbit. Og når tida er inne for en hvil, samler hun dem under vingene der det er lunt og trygt. Pappa Vidar har andre plikter. Han holder utkikk etter farer, så som rev og rovfulgl. Vipa er istand til å jage bort sultne inntrengere, men det kreves flere hanner for å få til det. Så er det sånn da at vipa i flere år har stått på rødlista, og jo færre hanner på vakt, jo dårligere odds har de for å lykkes. Men, uten at de riktig er klar over det, har ornitologen Ola, sammen med kommune, bønder og Statsforvalteren siden 2018 gjort et solid stykke arbeid på vegne av vipene på Syltøran. Så nå er ikke Vidar alene lenger om å forsvare kone og unger, nå er de en liten hær som tar til vingene. Nå klarer de å avverge katastrofen. Men ikke alltid, på tross av sterkt mannskap. For ei natt kom rødreven. Han fikk tak i to av det fortvilte parets unger. Stappet de i kjeften og tok dem med tilbake som måltid til eget kull. Det er forresten slik at Mikkel Rev fyller hele kjeften med unger, men hvis han oppdager reiret før Vilde har fått fram unger, bærer han ett og ett egg tilbake til hiet, vel vitende om at for kraftig bitt knuser eggene og mye næring går til spille.
Så hvordan gikk det med Vilde og Vidar? Jo, av de fire ungene de klekket frem er det to i live nå. Reven fant reiret ei natt. Fire unger ble til to. I skrivende stund har de to gjenlevende ungene slått seg sammen med andre vipeunger og forbereder nå seg på den lange flyturen sørover.Det er fjæra sjø akkurat nå og foreldre og to unger går med nebbet ned i mudderet på Syltøran på jakt etter mat. Det må solid kost til for å takle turen sørover om ikke så altfor lenge. Mister de Syltøran som beitelandskap klarer de ikke turen til Frankrike.
Sandra og Sander Sandlo
Sandlo som ruger. Foto: Ola Ragnar Gjøra
Nyklekte sandlounger. Foto: Ola Ragnar GjøraDe fant hverandre tidlig de to. Gjorde unna parringa i fjærasteinene med en gang. Godt med alt som er unnagjort. Og bygde reir umiddelbart. Jobbet hardt for å skape et lunt rede. Sandra la seg til å ruge, men paret hadde valgt et utsatt sted å sette bo. For de hadde slått seg ned på et område der de store maskinene rår. En vordende sandlomamma synes ikke godt der hun ligger kamuflert på grusen. Så før paret rakk å få fram flygedyktige unger ble reiret overkjørt. Det er ingen skyldige her, maskinføreren visste ikke om reiret og uten kjennskap til lokasjonen er det bortimot umulig å få øye på.
Sandloparet hadde ikke annet valg enn å flykte unna, men heldigvis var ikke våren kommet lenger enn at de rakk å bygge nytt rede. I slutten av mai kom fire små kyllinger til verden og de fikk godt med mat og stell alle som en. Og så, den 21. juni, tok de til vingene. Men da var fire blitt til to. Kan hende var det stormåsen som tok dem. Det er harde kår for fugleforeldre og avkom.
I dag lever familien på fire godt i perfekte omgivelser i fjære på Syltøran. Ungene har tatt igjen foreldrene i vekt, men nebbet er mørkere og den voksne fjærdrakten er ikke helt på plass enda.
Kjersti og Kjartan Tjeld
Tjeld med snart flygedyktig unge. Foto: Ola Ragnar Gjøra
Tjeldunge. Foto: Ola Ragnar GjøraDe to møttes en tidlig vårdag . Kalenderen viste tredje dagen i mai. Nøyaktig tyve dager senere lå Kjersti på reiret på industriområdet på Syltøran. For å berge reir og unger tok Ola kontakt med kommunen som så satte opp sperringer rundt reiret. Firmaet som leier grunnen ble varslet og slik fikk paret ruge i fred. Ola skryter av både kommunen, grunneiere og næringsdrivende, som hjelper til med å berge fugler og reir.
På den niende dagen i juni kom tre tjeldunger til verden. Med godt stell fra mor og far ble de snart tøffe nok til å bli med foreldrene ned til fjæra. Ved høyvann tok de en hvil i strandenga før de igjen vadet ut i mudderet når sjøen trsakk seg tilbake og næring igjen ble tilgjengelig.
Kjersti og Kjartan sine unger har så langt klart seg godt. De har mestret kunsten å fly og er på god vei til å bli like store som opphavet.
Siri og Sivert Sandsvale
Sandsvaleparet ved reiret. Foto: Ola Ragnar Gjøra
Sandsvale med nesten flygedyktig unge. Foto: Ola Ragnar GjøraSom navnet ymter; sandsvalen trives i sanddynger. Slike som finnes litt her og litt der på Syltøran. I år dukket det opp en sandhaug så stor og flott at hele 26 par flyttet inn. Den 23. mai lå det reirhuler på rekke og rad der, og et av parene var Siri og Sivert.
Også denne gangen ble kommunen varslet, hvorpå en sperring ble satt opp rundt boligkomplekset. Grunneieren lovte å la haugen stå i fred inntil Siri og Sivert og naboene hadde fått frem flygedyktig avkom. Han ba til og med dem som skulle kjøpe sanda om å vente til hekketida var over. Og til neste år vurderer kommunen vurderer å kjøpe deler av jordhaugen slik at den kan stå klar når svalene kommer tilbake.
Tilsammen 35 par etablerte seg der. Inne i de lune hulene lå hunnene på eggene sine, tålmodig ventende på klekking. Etterhvert som dunnøster kom til verden ble det travle dager for de ferske foreldrene. Sultne unger med åpne gap krevde mat døgnet rundt, det var hektiske dager for paret vi ble kjent med og de andre. Alle sto på det de kunne for å få store nok unger til at de kunne forlate reiret på egne vinger. Og alle var i rute. Men så kom reven.
Han brukte ikke mer enn to netter på å grave ut ungene fra fem reir. Dunnøstene til paret vi har fått følge slapp unna med skrekken, for før reven kom tilbake ble det lagt hønsenetting rundt sandhaugen, reven kommer seg ikke over den.
Den 7.juli så vi halvvoksne unger som tittet ut mot den store verden, fra hula si foreløpig, å forlate den var for tidlig. Og med foreldre som jobber døgnet rundt for å gi dem nok mat, er det jo helt ok å ta det med ro. I skrivende stund har 30 av de 35 parene fått fram unger. Lykke til på ferden!
Har ikke stemmerett
Det er disse fuglenes liv som står på spill. Disse, og de andre artene som er avhengige av at Syltøran bevares.
Som vi skrev i begynnelsen av denne saken; de har ikke stemmerett, og de kan ikke forsvare seg mot alle «Ja, men».
Red. anm. 19. september 2024: Denne artikkelen har vært publisert for noen dager siden i Driva, både på papir og nett og er skrevet av frilansjournalist Nanna Ranes, som har stort fokus på natur. Birdlife Norge avdeling Møre og Romsdal har fått tillatelse av både Driva og journalisten til å publisere artikkelen.
– Bakgrunnen for artikkelen er et ønske om å få folk til å forstå hva og hvem som må betale prisen for utbygging av Syltøran. Det er mye uvitenhet blant politikere og befolkning om livet der og konsekvensene av eventuell rasering. En høytstående politiker her kom med følgende kommentar: " Ja, men de (fuglene) hører jo ikke heime her engang ". Ola Ragnar Gjøra stilte umiddelbart opp og var enig i at vi må la folk bli kjent med spesifikke par, det gjør det enklere for folk å forstå, sier Nanna Ranes
- Detaljer
- Skrevet av: Øyvind Gjeldnes
Langhelga 05. til 08. september 2024 blir det dugnad, vaderfangst, og ornitologisk samvær på fuglehytta ved havet utenfor Hustad. Vi har nå 4 køyeplasser, teltplass vann, varme og kjøkkenfasiliteter der ute.
Torsdag blir utstyr og materialer båret ned og vadernett gjort klar for kveld og nattfangst.
Det er nå i høst 40 år siden Tore Hals og undertegnede startet prøvefangst i vaderbukta. V i fikk 2 myrsniper og utrolig nok troen på at dette var plassen for en ornitologisk stasjon ved kysten nord for Romsdalsfjorden.
Høsten 1990 fikk vi 2000 myrsniper og flere nasjonalt gode fangsttall for flere arter er gjort siden 1984. Totalt er nå ca. 20 000 fugler ringmerket der ute, på tross av meget ustabil innsats.
Mange spesielle artsobservasjoner og betydlige trekktellinger er gjort.
Denne bredden i ornitologisk utfoldelse og den lette tilgjengeligheten gir grunn til framtidstro for fuglehytta på Male. Etter styrevedtaket høsten 2023 om kodeboks, flere køyer og åpning av tilgang til bruk av hytta, har jeg i et nytt brev til Birdlife-styret påpekt mange forhold som må ordnes og avklares vedrørende framtidig aktivitet og væren ved lokaliteten.
Etter en befaring sammen med Olbjørn og andre i styret i vår, blir det på dugnaden nå ordnet platting på vestsiden av "brakka", vi skal male Malehytta og ordne skaden på takpappen.
En skikkelig opprydning rundt hytta og i fjæra er også nødvendig. Traseen ned til hytta er elendig. Avklaring og mulig tilrettelegging av ny tilkomst er nødvendig.
Jeg håper dette dugnadsinitiativet vil inspirere styret til entusiastisk behandling av Male-saken og at mange vil komme utover og bli med når det måtte passe denne helga.
Om nødvendig og ønskelig tar vi ny dugnads og fangsthelg 26.til 29. september.
Ta gjerne kontakt med Øyvind Gjeldnes tlf. 95845399 Kaffe, kaker og pølser bekostes av Birdlife MR på dugnadene.
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Tre nye rapporter er lagt til i Birdlife Møre og Romsdals rapportarkiv.
- Vipe i kulturlandskapet. Ei kartlegging i fem kommuner i Møre og Romsdal. Rapport nr. 1 - 2024
Denne rapporten er ei oppfølging av viperegistreringer utført i perioden 2018-2020 (Gjøra, 2020), 2021 (Gjøra, 2021), 2022 (Gjøra, 2022) og 2023 (Gjøra, 2023). Kartleggingsarbeid tar for seg hekkebestanden av viper i kommunene Surnadal, Kristiansund, Aukra, Hustadvika og Molde. Av Ola Ragnar Gjøra. - Kartlegging av fuglelivet i Gaustad- og Sandblostvågen 1975. Vår - 1975
Denne rapporten er en digitalisert versjon av Øyvind Gjerde sin feltrapport fra vår/sommer 1975. Rapporten tar for seg Gjerde sine innsamlede data fra Gaustadvågen og Sandblåstvågen i Hustadvika kommune, og er en videreføring av prosjektet som ble startet opp høsten 1974. I tillegg til kartlegging av fuglelivet innenfor området, som i 1988 fikk status som naturreservat, ble det gjennomført omfattende registreringer i omkringliggende områder både på fastlandet og på holmer i skjærgården på Frænahalvøya. Øyvind Gjerde nevner også viktige fugleobservasjoner han personlig har fått meddelt fra lokalbefolkningen. - Kartlegging av fuglelivet i Gaustad- og Sandblostvågen 1974. Høst - 1974
Denne rapporten er en digitalisert versjon av Øyvind Gjerde sin feltrapport fra høsten 1974. Rapporten er basert på Gjerde sine innsamlede data fra Gaustadvågen og Sandblåstvågen i Hustadvika kommune. Observasjonene ble gjennomført fra 5. august til 17. november 1974 og består 90 dagers sammenhengende feltaktivitet. Selv om datainnsamlingen er konsentrert om Gaustad- og Sandblåstvågen inneholder også rapporten observasjoner av både dyr og fugler fra andre deler av Frænahalvøya.
- Detaljer
- Skrevet av: Alf Reitan, styremedlem i Birdlife Møre og Romsdal
Lørdag 08.06.2024 arrangerte Birdlife-MR fellestur til Vetavatna i Molde kommune (tidlegare Nesset kommune).
Turledere var Øyvind Gjeldnes og Jon Bjarne Jordal. Turen starta frå Haugasetra (ei av "Rødsetrin") og gjekk gjennom bjørk og ospeskog ned til Vetamyra. Vi fortsatte langs dei 2 Vetavatna, Litle Vetavatn og Store Vetavatn.
Jon Bjarne hadde med utstyr til fangst av sommerfugler og vi fekk interessant informasjon om både sommerfugler og blomster. Sommerfuglene vart fanga med hov for identifikasjon og så sleppt laus igjen.
Så gjekk vi opp på Heian og passerte ei par mindre tjern. Der fekk vi sett blant anna ei par med smålom.
Vi gjekk vidare gjennom gammel fjellfuruskog på leiting etter duetrost. Denne vart også observert på langt hold.
Vi fekk også sett eit tranepar på turen. Retur via Vetamyra til Haugasetra.
Totalt vart det sett og hørt 26 forskjellige arter deriblant dvergfalk, sivspurv og tårnseiler. 12 deltakere var med på denne interessante turen på ca 8 km i terrenget. Vi kosa oss med medbragt niste og kaffe/drikke på turen.
Nedenfor er nokre bilder frå turen.
Turleder Øyvind Gjeldnes orienterer om turen før avgang frå parkeringa ved Haugasetra. Totalt 12 deltakere hadde møtt opp for å vere med på turen.
Turen starta ved Haugasetra.
Vi skuer innover mot Litle Vetavatn.
Turleder Jon Bjarne Jordal orienterer om flora og fauna.
Pause ved Litle Vetavatn. Vetafjellet i bakgrunnen.
Stopp ved Store Vetavatn for å kikke etter fugler.
Her har Jon Bjarne fanga ein Marimjellerutevinge. Fugler, sommerfugler og blomster vart registrert og lagt inn på Artsobservasjoner.
Ei gammel høyløe som hadde sett bedre dager.
Kort pause ved gammelt kulturlandskap med blant anna ei gammel høyløe.
På tur opp til Heian hadde vi flott utsikt mot Store Vetavatn.
Matpause ved stor stein (flytteblokk) på kanten av Heian.
I den første tjønna på Heian hadde eit par smålom tilhold. Vi passerte tjønna på god avstand.
Øyvind Gjeldnes orienterer om siste del av turen gjennom gammel fjellfuruskog.
Eit tranepar varsla vår ankomst. Tranene her hadde fått uvanleg sterk rødbrunfarge som sikkert var meint som god kamuflasje. Farga kjem nok frå vatn med mykje jaminnhold (rustfarge).
Her kjem tranefar flygende.
Turgjengen på siste del av turen tilbake til Haugasetra.
- Detaljer
- Skrevet av: Tore Hals
På tradisjonelt vis ble det invitert til vårtur i Gløsvågen den 23.mai 2024 for å høre på fuglesang. Turen ble annonsert både gjennom facebook, tlf melding til medlemmer og på Birdlife sine nettsider. For turlederen er det alltid like spennende å se hvor mange som kommer.
I år ble det litt ekstra spennende da NRK Møre og Romsdal ringte og spurte om de kunne få være med å lage en liten direkte reportasje fra turen. Alle er velkomne var mitt svar.
På avtalt oppmøtested ved parkeringsplass inn til Gløsvågdammen, møtte det opp sju interesserte i tillegg til turleder og journalist. I år var flere av deltakerne erfarne ornitologer som først og fremst kom for det sosiale og for å kunne dele erfaringer om hvordan vi identifiserer og artsbestemmer fuglesangen. Turen gikk som vanlig langs veien innover mot vannet og flyplassen.
Vi fikk raskt tilbakemelding fra journalisten at det var dårlige sendeforhold i området så vi måtte komme opp bakken til StikkUt posten ved flyplassen før et gitt klokkeslett. Det klarte vi :-).
På turen hørte vi og så til sammen 28 arter i tillegg til rådyr og hoggorm. Det var artig å bemerke at i år var det flere fluesnappere som sang enn det vi hadde hørt tidligere år. Gulsanger fikk vi ikke hørt, noe som var skuffende.
Rødstjert, gjøk og flere av trosteartene var på plass. Turen ble avsluttet etter et par timers utflukt i godt vær, godt selskap og mye fin fuglesang. Alle observasjoner ble lagt inn i artsobservasjoner.no.
Da ser vi frem til ny tur neste år i samme område.
NRK Møre og Romsdal var også med på årets ekskursjon i Gløsvågen, som ble sendt direkte på Distriktsnyheter. Foto: Tore Hals
- Detaljer
- Skrevet av: Svein Arne Orvik, Birdlife Møre og Romsdal
Fugleøya Runde har meir å by på enn lunde! Under den parolen inviterte BirdLife Møre og Romsdal til ein annleis fugletur søndag 5. mai.
Tjuefem deltakarar i alle aldrar møtte fram. Dei kunne glede seg over gjensynet med ei rekke trekkfuglar som no er tilbake etter vinteropphaldet i sør: Strandsnipe, låvesvale og steinskvett var blant Afrika-trekkarane som kasta glans over søndagen.
Turen var lagt opp på ein annan måte enn mange Runde-besøk: I staden for å gå opp i høgda og sjå ned i fuglefjellet, heldt turfølget seg i låglandet på sørsida av øya. Det var oppmøte på parkeringsplassen ved kyrkjegarden, derifrå gjekk turen langs vegen mot hamna. Frå vegkanten var det god utsikt til fuglelivet i fjøra, på sjøen, på markene og i hagane innanfor.
Før følget la i veg, fortalde naturfotograf og journalist Hallgeir B. Skjelstad levande om fugleartane som finst på øya. Skjelstad forklarte at fuglelivet har endra seg mykje gjennom dei tiåra han har ferdast på Runde. Fleire artar har gått mykje tilbake. Nokre hekkar ikkje lenger på øya: havhest, tjuvjo, makrellterne, raudnebbterne, ærfugl.
Men enkelte nye artar har også dukka opp, som pilfinken og tornirisken. Begge desse sporvefuglane viste seg i løpet av søndagsturen.
Sola varma og skodda heldt seg vekke. Og det var mykje å sjå. Fleire enn førti fugleartar blei loggførte på turen: Grågås, gravand, stokkand, siland, svartand, islom, havsule, toppskarv, tjeld, storspove, småspove, strandsnipe, gråmåse, svartbak, krykkje, fiskemåse, teist, ringdue, låvesvale, linerle, heipiplerke, skjerpiplerke, gjerdesmett, jernsporv, svarttrast, måltrast, steinskvett, raudstrupe, lauvsongar, gransongar, fuglekonge, svartkvit flugesnappar, svartmeis, toppmeis, skjor, kråke, stare, gråsporv, pilfink, bergirisk, tornirisk, gråsisik, gran-/furukorsnebb, bokfink.
Steinskvetten hadde reist langt: Vinterkvarteret ligg i Vest-Afrika. Foto: Svein Arne Orvik.
Tornirisken poserte langs vegen. På Nordvestlandet finst arten berre i enkelte område. Foto: Svein Arne Orvik.
- Detaljer
- Skrevet av: Alf Reitan, styremedlem i Birdlife Møre og Romsdal
Årsmøtet i Birdlife Møre og Romsdal vart i år arrangert på Hustadvika Havhotell. 32 personer møtte fram til årsmøtet som starta kl 15 lørdag 13.04.2024. Etter vanlege årsmøtesaker var det 2 andre interessante innlegg på timeplana. Øivind Leren presenterte sin nye bok "Fuglekasser" og Øyvind Gjeldnes presenterte resultater frå den store sjøfugltellinga som var ferdig tidlegare i år.
Seinare på kvelden var det middag på hotellet og sosialt samvær med blant anna ein interessant fugle-Quiz.
Søndagen kom med gråvær og regn frå morgonen, men det slutta å regne i det vi starta på tur. Turen gjekk til Sandblåst/Gaustadvågen Naturreservat. Dette har vore eit stort og viktig område for fugler både som hekkeområde for vadefugler og ender og som rasteplass for trekkfugler under vår og hausttrekk. Naturreservatet vart oppretta i 1988 og fekk i 1996 status som ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Området har i dag endra karakter av forskjellige årsaker og er ikkje lenger så viktig som hekkeplass, men er fortsatt viktig som rasteplass under vår og hausttrekk og til overvintringsplass.
Vel ute på ein håg (haug) fekk vi god innføring av historien til området av ein engasjert turleder Øyvind Gjeldnes. Som bildene nedenfor viser var det ein stor gjeng fuglefolk som var med på turen.
Vi avslutta dagen med tur til fuglehytta på Maletangen.
På grunn av været vart det ikkje observert så mykje fugl, men mange av oss fekk sjå ein del interessante fuglearter i løpet av helga.
Nedenfor er presentert ein del bilder frå Årsmøtehelga og turane på søndag 14.04.2024.
Hustadvika Havhotell, Storholmen, Farstad, 13.04.2024
Frå årsmøtet i Birdlife Møre og Romsdal, 13.04.2024.
Øivind Leren presenterer sin nye bok "Fuglekasser".
Øyvind Gjeldnes presenterer resultater frå den siste store sjøfugltellinga som var ferdig tidlegare i år. Sjøfugltelling har blitt utført frå Kjørsvikbugen og Smøla i nord til Giske i sør. Øyvind hadde med seg den store boka med all historisk informasjon om sjøfugltellinger i Møre og Romsdal.
Frå middagen på hotellet etter årsmøtet.
Fuglefolk på tur til Sandblåst / Gaustadvågen naturreservat. Vi samlast på ein haug med god oversikt over både Sandblåstvågen og Gaustadvågen.
Mange fuglefolk med teleskop og kamera på haugen, men det var lite fugl å sjå.
Utsikt til Gaustadvågen.
Fuglefolk på tur. Utsikt mot området mellom Sandblåstvågen og Gaustadvågen.
Her ser vi den innerste delen av Sandblåstvågen med store tidevannssoner og strandenger.Øyvind Gjeldnes og Geir Gaarder forteller om dette området og prøver å forklare årsakene til at området har blitt mindre attraktivt som hekkeplass.
Mange hadde med seg teleskop men det var lite fugl å sjå. Dei fuglane som var i området, vart nok observert.
På tur til hytta på Maletangen
Ved BirdLife Norge avd. Møre og Romsdal sin hytte på Maletangen.
Her ser vi på mulig vedlikeholdsarbeid på tak og værvegg.
Storspove,Storholmen, Farstad 13.04.2024.
Gravand, ,Storholmbukta, Farstad 14.04.2024.
Svartstrupe, Hustadvika, 14.04.2024
Traner og sangsvaner innerst i Gaustadvågen, 14.04.2024
- Detaljer
- Skrevet av: Astrid Kvendbø
Jeg bor på sørsiden av Freiøya i Kristiansund kommune. Boligen ligger i spredt bebyggelse, og jeg har hatt fugleforing i hagen siden høsten 1994. Her jeg bor, er det mest løvskog rundt omkring, men også en del gamle, store graner. På størstedelen av Frei er det mest furuskog.
Det har vært vanlig å se stillits her, særlig på høsten. Men ikke nødvendigvis på foringa.
Våren 2013 var det en eller to stillits i hagen flere ganger, i mars og april.
Jeg har sett dem i flere vintre, men bare sporadisk. Det var særlig vinteren 2018/19 at det var en flokk her gjennom en lang periode. Sist vinter så jeg ikke stillits i hagen.
I vår, nærmere bestemt 10. april, satt det plutselig 2 stillits på solsikkeautomaten. De forsynte seg med renskede solsikkefrø. Så ble de sett igjen 17. april, 18.april 20. april, 22.april, 23.april og 24.april. Hver gang var det 2 stk. Jeg regnet med det var et par.
Det må bemerkes at jeg ser foringa mi bare fra kjøkkenvinduet, og jeg er jo ikke der hele dagen!
Så det er ganske sikkert at de har vært her mange ganger uten å bli observert.
Likeledes pleide de å være på automaten bare kort tid, 1-3 minutter.
Den 26. april så jeg bare 1 stillits på automaten. 28. april , 2. mai, 3. mai, 4. mai kom det også bare 1 stillits. Jeg begynte jo å tenke at maken kanskje var i gang med reirbygging og ruging?
Når stillitsene forlot automaten, fløy de alltid i retning nord, mot Flatsetkrysset / Flatsetlia.
Etter 4. mai så jeg ingen stillits i hagen. Ikke før 9. juni. Jeg satt ute i hagen på ettermiddagen, da jeg fikk høre noen fuglelyder jeg ikke dro kjensel på. Jeg så bare noen skygger som forsvant inn på baksiden av en hasselbusk bare 5-6 m. fra meg. Hva er dette? Etter kort tid ser jeg 3 fugler som flyr raskt fra busken og bortover mot skogen litt lenger unna. Jeg så ikke hva det var. Søren og!
Men etter et par minutter kommer de plutselig flyvende tilbake rett mot meg og setter seg på en streng like ved huset. Stillits!!
For et utrolig syn! Da ser jeg altså to 1k stillits som blir matet av en adult! Ungene står og tigger og flapper med vingene. Da var gode råd dyre. Kameraet ligger inne. Tenker at jeg MÅ gjøre et forsøk på å forevige dem. Lister meg inn og kommer ut, de sitter fremdeles på strengen, men flyr plutselig mot utkanten av hagen, og forsvinner i retning Flatsetkrysset. Den voksne først og ungene etter.
En opplevelse!
Og tanken er da at dette må være ensbetydende med at det paret jeg så ofte på foringa i april og til 4. mai, har hekket ikke langt unna her. Altså på Frei.
Alle observasjonene ble lagt ut på artsobservasjoner.no.
Skrevet av Astrid Kvendbø, november 2023
- Detaljer
- Skrevet av: Birdlife Norge avd. Møre og Romsdal
INNKALLING TIL ÅRSMØTE
i BirdLife Norge, avd. Møre og Romsdal
Sted: Hustadvika Havhotell, Storholmvegen 90, 6444 Farstad
Tid: Lørdag 13.april, 2024 , kl 15:00 – 18:00
Som i fjor velger vi en ny variant på Årsmøtet hvor vi legger det til en helg med overnatting og fugletur på søndag. Se praktisk info etter den formelle innkallingen.
SAKSLISTE
- Valg av møteleder, referent, protokollunderskrivere
- Godkjenning av innkalling
- Godkjenning av årsmelding 2023
- Godkjenning av regnskapet for 2023
- Fastsettelse av kontingent for 2025
- Valg av styre, valgkomite og revisor
Regnskap og styrets forslag til årsmelding
BirdLife Norge avd Møre og Romsdal – regnskap 2023
BirdLife Norge avd Møre og Romsdal – årsmelding 2023
Øvrig program
Øivind Leren orienterer om sin nye fuglebok : FUGLEKASSER
Middag og sosialt samvær på kvelden, og fugletur til Sandblåstvågen/Gaustadvågen på søndag.
VEL MØTT !
Mvh
Styret for BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal
Praktisk info
Hustadvika Havhotell nås med bil fra Farstad via Fylkesveg 6040.
BirdLife MR vil dekke ca.75% av kostnadene for middag og overnatting.
Vi beregner en egenandel for deltagelse på 500 kr, og resten av utgiftene for middag og overnatting dekkes av BirdLife MR. Egen transport og drikke dekkes av den enkelte.
Påmelding registreres ved at deltager betaler inn egenandel på 500,- til vår konto 0539.49.12281 innen påmeldingsfristen som settes til den 27.mars . Det vil si at dere må melde dere på før påske.
Vi håper at dette opplegget faller i smak, og at vi kan møtes på denne flotte plassen for hyggelig samvær og flotte fugleopplevelser.
Det blir middag lørdag kl 19:00, og frokost m/matpakke søndag fra kl 08:00.
Vi håper på stor deltagelse, og en flott våropplevelse i havgapet !
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
To nye rapporter er lagt til i Birdlife Møre og Romsdals rapportarkiv.
- Fugletaksering i Sandblåst / Gaustadvågen. Resultatet av inventeringer i 2023. Rapport nr. 3 - 2024
- Hekkende våtmarksfugl på Smøla. Inventeringer i 2023. Rapport nr. 2 - 2024
- Detaljer
- Skrevet av: Birdlife Møre og Romsdal
2. kvartal 2024 starter med årsmøte på Hustadvika Havhotell og fortsetter med mange flotte fellesturer utover våren.
Etter årsmøtet på lørdag ettermiddag, spiser vi middag på hotellet om kvelden. BirdLife MR sponser mesteparten av utgiftene til overnatting og måltider. Etter frokost søndag kjører vi til Sandblåstvågen/Gaustadvågen for fugletur.
Helga etter følger turene slag i slag:
- Lørdag 20. april 2024, Sødalen / Brattåstjønna, Frei
- Søndag 5.mai 2024, Møt våren på Runde
- Torsdag 23.mai 2024, tur i Gløsvågen, Kristiansund
- Lørdag 25.mai 2024, dagstur til Orten, Aukra
- Lørdag 08. juni 2024, Vetavatna, Molde kommune