Bjørkefink streifer over store områder i nordlige Europa på leting etter gode frøforekomster i skogene. I år har vi fått mange rapporter om flokker mange steder her til lands og det blir spennende å se om dette gir utslag på Hagefugltellingen. Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge
BirdLife Norge arrangerer helgen 29. – 30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler ved sin bolig eller hytte kan delta på dette. I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.

Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres. I fjor fikk vi rapporter fra hele 13 000 fôringsplasser som meldte inn ca. 583 000 fugler! Vi regner med at over 30 000 personer var involvert i tellingen. BirdLife Norge håper selvsagt at vi får ny rekorddeltakelse i år. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og er mer opptatt av de nære ting og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 14 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De som velger å overvintre, og gjør det med hell, vil ha en fordel på våren å forhold til å finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp. Disse artene er sårbare i forhold til stort snøfall og kulde, så en overvintring kan også få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Det er riktignok store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima flest fugler og flest arter. Dette avtar jo høyere opp i terrenget og jo lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Så langt i år har BirdLife Norge mottatt sjelden mange henvendelser om flokker av bjørkefink i hele Sør-Norge, det er også rapportert store flokker grønnsisik rundt om i landet. Tellingen vil gi oss svar på hvor stor tilstedeværelse disse artene har i år.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 millioner kilo med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.

Nye OUM-rapport er lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter

Prosjektarbeidet er utført av prosjektansvarlig Geir Gaarder og prosjektmedarbeiderne Øyvind Gjeldnes, Ola Ragnar Gjøra og Ketil Valde.

Prosjektreferat

BirdLife Norge, avdeling Møre og Romsdal, ved OUM (Ornitologiske Undersøkingar i Møre og Romdal) har, med støtte fra viltfondet, registrert hekkebestanden til småspove på deler av Nordmøre og Romsdal sommeren 2021. I tillegg er en statusoversikt over arten i fylket utarbeidet, på basis av kjent kunnskap i skriftlige kilder og muntlig informasjon.

Arten ble i 2021 påvist hekkende eller med klare hekkeindikasjoner på en lokalitet i Rauma (antatt 2 par), to lokaliteter i Molde (antatt 3 par) og anslagsvis kanskje 12 par i Surnadal  kommune. Totalt 17 par. Alle lokaliteter er store myrområder i fjellskogen. For 2021 mangler registreringer av småspove med indikasjoner på hekking fra andre deler av fylket på Artskart.

Tidligere hekket småspove spredt på kysten av fylket fra sørlige Sunnmøre og nordover. Arten ser ut til å være forsvunnet som hekkefugl i lavlandet i fylket, med unntak av på Smøla, der det trolig fremdeles er en god bestand. I høyereliggende områder holder arten fortsatt stand lokalt i Romsdal og på Nordmøre, men også denne bestanden virker vesentlig  redusert sammenlignet med for noen ti-år siden.

Ut fra innsamlet informasjon vurderes bestanden av småspove utenfor Smøla og Surnadal å ha vært på 60-100 par på 1970-80-tallet. Denne virker nå redusert til under 10 par, kanskje ikke mer enn 5 par. Med andre ord en tilbakegang på nærmere 90% på 40-50 år. De største bestandene ligger i de to gjenværende kommunene, og reduksjonen har ikke vært like sterk der.

Årsakene til bestandsreduksjonen er ikke fullt ut forstått, men grøfting, gjengroing og tilplanting av tidligere åpne myr- og heilandskap er sannsynligvis av avgjørende betydning for kystbestanden. Tilbakegangen i indre strøk er vanskeligere å forklare, selv om også grøfting og tilplanting av myr har vært medvirkende.

Det er satt fram flere forslag for å ta bedre vare på arten, i første rekke lukke myrgrøfter og åpne opp igjen gjengrodde landskap. I tillegg foreslås oppfølgende undersøkelser av  hekkebestanden i kommuner der arten ikke har vært kartlagt de seinere årene.

Fra innerst i Folldalen. Foto: Ingvar Stenberg

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

Den ene er fra januar 1992, skrevet av Ian Terje Gustad og omhandler Arisan-forliset og registreringer av sjøfugler/oljeskadd fygl og observasjoner av oljepåslag på kyststrekningen fra og med Bud i Fræna til og med Aure kommune.

Den andre er en rapport fra 1980, skrevet av Nils Røv, som omhandler undersøkelser i 1979 av fuglefaunaen i Vindøldalen og Folldalen i Surnadal.

Tor og Øystein Aalbu fra Smølatellingen i 2020. Foto:NOF MR

MEDLEMSMØTE - Ålesund

Mandag 10. januar 2022 kl 19.00 -21.00, Ålesund

Medlemsmøte Atlanterhavsparken Ålesund, Møterom Breisundet(egen inngang fra sørsida)

Tema : Lær effektiv bruk av Artsobservasjoner av SABIMA v/ Kristoffer Bøhn

Roger Engvik – Foredrag «Lykkelige glimt av fjør og farger». Om bokprosjektet «Blåmeisene i ospestammen» 

Kontaktperson : Olbjørn Kvernberg, 913 70 899

Breisundet hjemmeside

SMØLATELLING

Lørdag 12. februar, hele dagen

Bli med på telling av overvintrende sjøfugl på Smøla

Værforbehold. Påmelding nødvendig.

Kontaktperson Tore Hals 97553478

20200307 Tor og oysten pa smola

MEDLEMSMØTE - Tingvoll

Mandag 7.mars kl 19.00-21.00

Medlemsmøte Fjordkroa 2. etg., Aspøya Fjordsenter 6670 Tingvoll

Tema : Lær effektiv bruk av Artsobservasjoner av SABIMA v/ Kristoffer Bøhn

Statusrapport fra Prosjektet «Fugler i Kulturlandskapet» v/ Ola Ragnar Gjøra

Kontaktperson : Olbjørn Kvernberg 913 70 899

34202954 1590643251063555 1370499758933671936 n 

Ingvar Stenberg med diplom og blomster, overrakt på foreningens styremøte den 25. oktober 2021 på Tingvoll Fjordhotell denne uken. Foto: Alf Reitan

Ingvar Stenberg ble utnevnt som æresmedlem i Birdlife Møre og Romsdal denne uken.

I fylkesforeningens styremøte den 25. oktober på Tingvoll Fjordhotell, fikk Ingvar overrekt diplom og blomster som synlig bevis på utmerkelsen, som kun Alv Ottar Folkestad har mottatt før ham. Det er med andre ord en pris som henger svært høyt i foreningen. 

Ingvar får prisen for å ha bidratt med sin enorme fuglekunnskap både lokalt og nasjonalt. Helt siden 1993 har han vært leder i OUM (Ornitologiske Undersøkelsar i Møre og Romsdal) og har vært med å gjennomført og utarbeidet et stort antall utredninger og rapporter som har gitt viktig kunnskap om og status for fuglelivet i fylket(flere av disse kan du finne her).

I et intervju hos Driva i går sier Ingvar:  – Eg tykkjer det er en stor ære å bli Æresmedlem i Norsk Ornitologisk Forening Møre og Romsdal, når Birdlife Norge avd Møre og Romsdal, kor eg har vore med i mange år. Det vart feiring med kaffe og bløtkake saman med styret på Tingvoll Fjordhotell.

I den samme artikkelen hos Driva forteller også Ingvar mer om arbeidet han gjør og hvorfor dette er så viktig. Hensikten med rapportene er å finne ut hvordan vi best mulig kan ta vare på fuglene våre og mange av rapportene omhandler fugler om er truet av ulike årsaker.

Til Driva peker han blant annet på kulturlandskapet og endrede driftsmåter som en mulig grunn for nedgangen i fuglelivet i disse biotopene. Ingvar nevner også spesielt den truede hubroen, som er utsatt for kraftlinjer.

– I første rekke blir hubroen "svidd" på grunn av kortslutning/jordslutning under posteringer på traverser. Dersom vi ikkje får snudd på dette fort er eg redd for at Hubroen kjem bort her i fylket, forklarar han til Driva.

Ingvar Stenberg utgjør en viktig inspirasjonskilde for medlemmene i foreningen. Han er utdannet biolog og i 1998 fullførte han sin doktorgrad på hvitryggspett.

Lang utdanning sammen med utallige timer i felt, har vært grunnlaget for hans store kunnskap om og kompetanse på natur– og spesielt fugleliv. Nasjonalt er han kanskje mest kjent for sin forskning  på spetter.

Foto: Eli Sunde Eidskrem

Ringmerking av fugler sto på programmet denne dagen, og 6 fugleelskere møtte opp ved Male grendahus.  Været var ideelt, vindstille og litt overskyet.

Øystein Wiik var kjentmann og ringmerkingspesialist. Han loset oss over myrer og "floder". Litt vanskelig å ta seg fram enkelte steder med tang og sleipe steiner.(Godt å ha sterke karer som hjalp til på de vanskeligste stedene). På vår vandring til ringmerkebua så vi bl.a. stær, ørner, skarv, hegrer, skjærpiplerker, flokker med pilfink og myrsniper og selvfølgelig kråker og måser.

Ikke lenge etter at vi kom til bua, satt det 2 fugler i nettet, skjærpiplerke og myrsnipe. Øystein holdt fuglene så fint mens han målte lengde, nebb, satte på ringer og veide dem.

Fuglene ble puttet i en dorull med hodet ned når de skulle veies. Alle data ble "loggført". Det så ikke ut som fuglene var redde i Øysteins hånd, med de kvitret høylytt når de ble sluppet fri.

I alt 4 fugler ble ringmerket mens vi var der. Øystein ble igjen etter at vi dro og fortsatte det viktige arbeidet med ringmerking. Prisverdig!
En meget interessant og lærerik tur hvor flere skulle ha vært med.

Kan anbefales!

Flere bilder fra dagen (alle foto: Eli Sunde Eidskrem)

View the embedded image gallery online at:
https://nofmr.no/artikler#sigProIdf06a3a491a

Av: Eli Sunde Eidskrem
-deltaker-

Fugløya i Kristiansund kommune. Foto: Tore Hals

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

Den ene rapporten er om mink og hekkende sjøfugl i Kristiansund kommune av Tore Hals.

Den andre er en rapport som viser resultat av opptelling i to naturreservat på Nordmøre i 2021 ved Tore hals og Magnar Lien.  Naturreservatene er Fugløya i Kristiansund kommune og Eidsholmen i Aure kommune.

Fra en tidligere ekskursjon på Ona. Foto: Steinar Melby

Lørdag 18.september kl 11.00, Maletangen,

Delta på ringmerking av trekkfugler på vår stasjon på Maletangen, Hustad.

Oppmøte på parkeringsplassen ved grendahuset på Male, Malevegen 513.

Kontaktperson: Øystein Wiik, telefon 906 11 096.

Lørdag  25. september, Ona, kl.9.15 fra Småge fergekai

Ekskursjon til Ona. En flott fergetur fra Småge (Aukra) til Ona mellom holmer og skjær. På Ona kan vi oppleve vadefugler og andre arter på høsttrekket. 

Oppmøte : Småge fergekai, fergeavgang 09.15. (værforbehold)

Kontaktperson Thomas Høyer Hansen, telefon 915 22 752, møter deltagerne på ferjekaia på Ona.

Søndag 3.oktober , kl.11.00, Makkevika, Giske

Bli med på fugletur i området ved Makkevika og ringmerking av vadefugler og småfugler i regi av Sunnmøre Ringmerkingsgruppe.

Oppmøte : Makkevika Giske

Kontaktperson : Kjell Mork Soot, 913 08 487

 

reknesstabburet 1Reknes-stabburet ved Romsdalsmuseet i MoldeSted : Reknes-stabburet, Romsdalsmuseet, 6413 Molde
Tid : Torsdag 26.august 2021 , kl.19.00

SAKSLISTE :

  1. Valg av Møteleder, referent, protokollunderskrivere
  2. Godkjenning av innkalling
  3. Godkjenning av Årsmelding 2019 og 2020,inklusive OUM
  4. Godkjenning av regnskapet for 2019 og 2020
  5. Fastsettelse av kontingent for 2022
  6. Valg av Styre, OUM-leder, Valgkomite

Øvrig program

oivind leren norske naturfotografer 250Fotograf og ringmerker: Øystein WiikØystein Wiik er mest kjent som ringmerker på Maletangen, men er også en ivrig fotograf.

Han vil vise et utvalg av sine fuglebilder.

VEL MØTT !

Mvh
Styret for NOF MR

Syltøran på Surnadalsøra, Surnadal kommune. Foto: Ingvar Stenberg

Legg industrien på «leira», har vært kommuners motto i tiår etter tiår. Resultatet er nedbygde strandenger og elvedeltaer, i dag truede naturtyper. Slik er det også i Surnadal på Nordmøre, og NOF kjemper nå for å bevare rester av det opprinnelige landskapet.

Etter det vi kjenner til vurderer Surnadal kommune å ta i bruk viktige deler av Surnas elvedelta på Syltøran til næringsformål. En slik utbygging er i tråd med kommuneplanens arealplan, men NOF vil på det sterkeste advare mot å bygge ned arealet. Det vil være i strid med nasjonal arealpolitikk, som tilsier at den minst verdifulle naturen skal tas i bruk først, og at man skal unngå skade på naturmangfoldet. Syltøran huser de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvannsdeltaene i Møre og Romsdal, og har stor verdi for fugler fra store områder.

En ny rapport, signert Ingvar Stenberg og Jan Magne Garte (se link nedenfor), går grundig igjennom ulike artsgruppers bruk av området basert på et omfattende observasjonsmateriale, og dokumenterer dermed på en sjeldent grundig måte områdets økologiske funksjon. Det bør være skyts for kommunepolitikerne til å endre arealformålet for Syltøran. Rapporten omtaler 152 registrerte fuglearter, og at 31 av disse står på den nasjonale rødlisten for arter. Det konkluderes med at området er den mest artsrike fuglebiotopen i kommunen. Den viktigste funksjonen har området for næringssøkende fugler under trekket, og vipe (sterkt truet, EN) og storspove (sårbar, VU) er arter som har Syltøran som leveområde. Fuglene det er snakk om har sitt opphav i både regionale bestander og fra hele Nordkalotten samt andre arktiske områder.

Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Alle arter er tilpasset miljøet de lever i, men noen arter er mer utpregete habitatspesialister enn andre. For disse artene vil fortsatt tap av våtmark være ensbetydende med færre individer, siden leveområdene deres allerede er begrenset og knyttet til noen få typer naturmiljø. At mange typer våtmark har liten utbredelse, også på grunn av ødeleggelse over lang tid, gjør denne type natur ekstra verdifull å bevare. Elvedeltaer og mudderfjærer har blitt til over tusenvis av år, og nedbygging representerer ikke-reversible tap av viktig natur som vanskelig lar seg gjenskape. Fortsatt nedbygging av disse er alvorlig etter alle målestokker.

nr2 2020 vipe og storspove 18 20

Betydninga av Syltøran i Surnadal som hekke-og næringsareal for fugl. Rapport nr. 2  - 2021.

Enkeltbekkasin fotografert i sitt rette miljø, godt kamuflert i strandenga. Syltøran i Surnadal. Foto: Ingvar Stenberg

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

En helt ny som dokumenterer betydningen av Syltøran som hekke-og næringsareal for fugl av Ingvar Stenberg og Jan Magnar Garte. Den andre er en gammel godbit fra 1980 av Oddvar Hansen, som er en oversikt over fuglelivet på Håsenørene i Sunndal.