Artikler

Detaljer

Skrevet av: Øyvind Gjeldnes og Arnstein Gjeldnes

Publisert 17. desember 2025

Den 12. desember, i det jeg akkurat skrev og ønsket dere fint for framtiden i min forrige artikkel om Birdracet på Hustadvika, får jeg beskjeden om at Astrid Kvendbø døde dagen før, den 11.desember 2025. 71 år gammel. Astrid hadde som nevnt sine tanker om racet, men var for syk til å kunne delta.

Fredag 12. desember ringer Tore Hals som jeg forventet først skulle uttrykke sin sorg. Men jeg forgriper meg, tar ordet, og kondolerer først. Tore gjør det samme, men sier også at han har en gratulasjon. Han utbryter: «Statsforvalteren har uten ankemulighet stoppet Kristiansunds kommunes ambisjon om å ødelegge Stabeldammen som Bird Life, Naturvernforbundet og spesielt Astrid har kjempet mot.»

Hun har tross sin sykdom oppildnet organisasjoner og personer og selv vært med i kampen som hun uvitende vant på sin dødsdag. Det var uforståelig også for henne at oppegående politikere stemte for ødeleggelse av Stabeldammen.

Jeg trodde jeg ble kjent med Astrid på NOF sitt landsmøte på Herdla utenfor Bergen i 1989. Jeg var da styremedlem i NOF Møre og Romsdal og hun tilsvarende i NOFs landsstyre og bosatt  Kristiansunder i Trondheim. Da hun flyttet tilbake i 1993 ble jeg skuffet da hun sa hun ikke husket vårt første møte. Hun bosatte seg ornitologisk strategisk på Flatsetøya i daværende Frei kommune hvor hun jobbet som lærer i barneskolen.

Raskt ble hun involvert i Ytre Nordmøre Lokallag av NOF og i fylkesforeningen. Hun hadde et sterkt etisk forhold til naturen og hvert fugleindivid. Gjennom hekkesesongen fikk hun bønder og grunneiere til å skjerme hekkeområder og fugleunger.  Hun fulgte med og passet på ungekull av storspove og vipe til de fløy. Hun var generelt skeptisk til fangst og ringmerking av fugl som hun mente var belastende og kunne skade fuglene. Nærmiljøet var hennes viktigste ornitologiske arena. Freistranda og Oternesset ble daglig besøkt og i hagen hadde hun kommunens mest fuglerike foringsplass. Fra tidlig 2000-tall ble stillitsen fast vintergjest, etterhvert med tilhold utover våren, til hun i egen artikkel beskrev og dokumenterte fylkets første hekkefunn av arten for 3 år siden.

Selv om hun hadde en naturvernorientert fugleinteresse, kunne hun skeie ut og kjøre langt etter sjeldenheter og nye arter. Kontaktnettet hennes var ganske stort, men hun hadde også en liten gruppe fuglefolk som sto henne nær. Hun var for meg et avslappet lavterskeltilbud for informasjon og koseprat om ukens ornitologiske hendelser.

Min sønn Arnstein og jeg var ofte på overnattingsturer under primitive forhold både før og etter Artsobservasjoner.no sin inntreden. Astrid likte godt disse sene kveldsrapportene, hvor vi ofte i godt humør, fortalte om dagens hendelser og funn. Jeg og min familie hadde god kontakt med henne gjennom alle år helt til hun ble sykere for 3-4 uker siden. 

Min kone Heidi ,Arnstein og jeg, delte også Astrids interesse for antikviteter, porselen og materiell kulturhistorie. Tidlig i høst kjøpte Astrid seg en sjelden eksklusiv vinkaraffel laget på Gjøvik glassbruk for 200 år siden, som hun presiserte ble kjøpt av estetiske og glasskulturelle årsaker. Som den forsiktige og avholdende kvinnen hun var spurte jeg likevel om det kunne oppstå en passende anledning for å kunne fylle den. Jeg tilbød meg å stille med innhold for å kunne bli beskjenket fra hennes klassekaraffel.  Men nei, selv ikke statsforvalterens beslutning kunne ledet henne til korkene. Isteden viste hun meg sitt siste klassekjøp, en gammel, emaljert sølvbrosje med motiv av en jaktende havørn laget av den berømte designeren Gustav Gaudernack.

Helt til slutt kommer jeg ikke unna da Astrid for ca. 6 uker siden ringte meg for å snakke om en svært så sjarmerende veteranbil hun hadde observert og ikke klart å artsbestemme. Etter mange detaljerte beskrivelser og nær en time med veteranbilprat forble bilen ubestemt, men var sannsynligvis en sportsbil fra Volvo eller Saab fra tidlig 1960-tall. Dette ble en stor og hyggelig overraskelse for meg og noe av det siste jeg fikk snakke med Astrid om.

– Takk for samarbeid og vennskap.
Fra Øyvind og Arnstein Gjeldnes

Detaljer

Skrevet av: Øyvind Gjeldnes

Publisert 17. desember 2025

– EN DRAMATISERT FORTELLING

Langt på overtid kommer det som skulle vært et referat fra høstens birdrace ved Hustadvika. Etter å  ha skrevet en liten kjedelig oppramsing med navn, antall og arter for en luksusgjeng av fuglefolk som oser av ornitologisk historie og kulturelt drag, kjente jeg at dere heller burde vært skrevet om og ikke for. Det var i tillegg flere hendelser og sosiologiske forhold som fristet meg til å dramatisere en ornitologisk historie med dere i større fokus. Jeg har tillat meg å være litt freidig og rundhåndet med fakta og betraktninger, men beholdt nok sannhet til at racet skal være gjenkjennelig. Personlige omtaler og karakteristikker av deltagerne er gjort i beste mening med en uhøytidelig snert for å synliggjøre ornitologisk fellesskap. Andre lokale høstfunn fra artsobservasjoner er brukt for å forsterke rammen rundt fortellingen om racet. De ornitologiske betraktningene er mine og forsøkt gjort på ordentlig.

November var tidligere ofte vinterlig med lengre perioder med snø eller barfrost også i ytre strøk av fylket og var som juli en ornitologisk dødtid for meg. Naturlige og menneskeskapte påvirkninger av fauna og klima og ornitologiske impulser har siden vekket meg fra dette dødsleiet. November med sine klare friske dager utenfor årstidenes ofte forpliktende ornitologiske prosjekter har gitt meg nærhet til hverdagsfuglene i kultur- og kystlandskapet, men også ideen om et BirdLife birdrace med festfugler og bombeornitologi. Gamle Ytre Fræna er et stort, strategisk beliggende og et velkjent fugleområde ved havstykket Hustavika og ypperlig for ornitologisk rockenroll. Lørdag 1.11.25 flokket 12 birdracere fra byene og småsteder som Eresfjord, Sjøholt og Kjørsvikbugen seg på Farstad. Foranledningen de siste dagene var delikate. Brage Bærheim, en ung og for oss ukjent rødtoppet fuglekonge fra selveste Rogaland hadde dager i forveien med falkeblikk og ørene på stilk saumfart busker og bukter på racerbanene våre og sjokket med imponerende arter på artsobs. som nok ikke var spøkefugler.

Selv vår egen fugledronning Astrid Kvendbø, norsklærer med kultivert språkføring, uttrykte at med denne Bærheim blir dette et rotterace hvor han tar rotta på oss. Lokale eksperter fra “Onagruppen” var ventet å delta, men etter et nytt sjokkvarsel fredag kveld om en mulig fotografert stylteløper på Småge dro de heller til Gossen uten å finne arten. Yr Male varslet fortsatt 12 grader for lørdag, noe som varmet ekstra rundt kveldsbålet ved hytta hvor Arnstein og jeg prøvde å være nøkterne ved å stipulere en sannsynlig artsliste uten stylteløper og gråseiler som endte på ca. 110 arter for morgendagen.

Som vanlig, var vi maskuline, grønne og grå utenpå hodet, men ikke Hans som fortsatt er i praktdrakt. Bærheims oppmøte bidro sammen med Eirik og Arnstein til rekorddeltagelse fra generasjon  Z.  “ De opprinnelige”, 60-talls generasjonen fra tiden som Nord-Vestlandet lokalavdeling av NOF som var oss fram til årsskiftet 1975/76 var representert med Ketil , Mareno og Per Kåre. Fra 70-tallet og gode gamle NOF Møre og Romsdal stilte Terje, Geir og Øyvind. Alf og Tom er kulturveteraner på vandring som kom flaksende inn til oss i det 21 århundre. Hans er heller ingen fersking. Etter 25 år i ornitologisk dvale ble han for 7 år siden gjenfødt takket være sin da 11 år gamle sønn Eiriks familiære arv.

12 deltagere var perfekt for tre firerlag på tre delområder. Kjentmann Arnstein, den av oss med flest arter her i fylket lagledet Brage, Hans og Per Kåre og trakk seg område 1 Gaustad/Sandblåstvågen, Skottheimsvik , Sandvika og Farstadbukta. LRSK-leder og faunistiker, Geir skrev for Ketil, Tom og Eirik i område 2 Hostadvatnet, Farstadberget og Storholmen rundt til Nerlandsbukta/Rotvika.

Varamann i styret og kakebaker Øyvind ble til slutt utpekt og dro sammen med Alf, Mareno og Terje til område tre, Frelsvatnet, Hustadbukta, Askvågen og Fjørbakken. 3 områder med tilnærmet lik tilgang på habitat for de fleste artsgruppene. Ferskvann – Kulturmark – Skog/Vegetasjon – strandsone og sjøområder er områder med ulik artspreferanse hvor årlige lokale variasjoner i vær og næringstilgang påvirker artenes opptreden.

Endringer av næringsforhold i ferskvannene her påvirkes hovedsakelig av landbruk som ofte er lite synlige og krevende å dokumentere som årsak til mindre fugl på vannene. Flekkvis med korndyrking har siden årtusenskiftet hatt stor betydning for mange artsgruppers opptreden gjennom årstidene.

Løvskogen i liene ved Hustad og Farstad er variert og varmekjær med små innslag av granfelt. Flatlandets randsoner av kratt og løvtrær med storvokst svartor langs Farstadelva moderat krydret med kongler fra Sitkagran gir næringsemner som bær, frø og insekter for mange artsgrupper av småfugl. I strandsonen er mengden oppskyldt tang og tare en stor variabel faktor for næringsproduksjonen.

Sjøområdene har en stor andel bevegelige næringsemner som kan opptre ustabilt mellom måneder og år. Vind og trekkforløp vil her påvirke artsutvalget i stor grad. Oppsummert er det bare nedfallskorn fra slåtte kornåkrer, åpen grønn grasmark og en isfri og mild høst som lokalt er godt for artsutvalget denne høsten. Uavhengig av disse lokale forholdene vil hekkebetingelser som vær og næringstilgang for våre nordiske stand- og streiffugler og fugl fra taigabeltet i Russland måtte sammenfalle med relevant næringstilgang lokalt.

Vi må også være skjerpet. Birdrace, eller på norsk, artsfinneløp kan være alvorlige greier og innbefatte prestige. Sjeldne småfuglarter fra nord, Sibir og Amerika har med avansert lyd og draktkjennskap og spisset metodikk blitt avslørt som brukere av norskekysten på høsttrekket, først av pionérene på Utsira tidlig på 1970-tallet. Lokalt av Onagjengen som siden høsten 1997 med spisskompetanse har drevet ornitologisk krigføring med bomberegn over fylkets fuglefauna.. Med dette som bakteppe dro lagene forventningsfulle innover til sine respektive næringsrike andevann som alle har en imponerende artsliste. Betydlig skuffet, med bare 5 stjertender i Gaustaavdvågen og en lappfiskand-hunn i Hostadvatnet, uten høner, rikser og dykkere klarte vi såvidt å glede oss over mengden vanlige arter. 

Senhøsten etablerer grasendene seg vanligvis i strandsonen for overvintring og fra slutten av oktober øker det på dykkender og sangsvaner i vannene. Men nå uten is og kulde var gressendene fortsatt godt tilstede. I Gaustadvågen dominerte brunnakke og kvinand. Hostadvatnet hadde overraskende lite ender og noen få sangsvaner. Lappfiskand-hunnen der tror jeg kan være samme fugl som siden mai også er sett i Frelsvatnet. Toppendene var alle 35 å se på Frelsvatnet sammen med ca. 25 kvinand , 30 stokkand, 9 brunnakker og 6 krikkand. Fossekallen overvintrer tosifret i elvene fra begge vannene og sang nå for gruppe tre ved utløpet av Frelsvatnet.

Mange av oss treffes sjelden på tur, så vi pratet og observerte samlet, før vi varme i feltjakka og artshungrige, delte oss i toerlag. Vi på gruppe 3 kjørte så til kornåkeren på Ny-Jord og derfra til kirka og Hustadosen. Så videre til løvskog og granplantinger ved småbruket “Reitan” sørvest for Hustad. Alf, vår egen Reitan fra Nesjestranda, tillot seg hjemmebanefordel, men ble avslørt med juks ved bruk av lydoraklet på mobiltelefonen. Han fikk fire arter som våre biologiske ører ikke hørte. Mareno var også godt utstyrt, men hadde legale høreapparat og medfødt orakelhjerne. Tross deres juks og teknologi, var det bare Terje og meg som på ekte hørte grønnspetten.

Tiden gikk fort og vi skjønte at Fjørbakken ved Male ble travel for oss. Vi var også kaffetørste og sugne på en fireretters på Cafe Male. Kl. 12.30 ble jeg oppringt av ungdomslaget og en andpusten og artsarbeidende Arnstein som tryglet til seg en halv time forlengelse av kryssetiden. Ved 14-tiden var vi alle samlet ved Male grendahus og omsider oppstilt for avbildning da Geir plutselig roper ut “Detta er itte no havørn”. Oppstillingen blir et kaos som med EL fart løper mot hovedveien og marka hvor en mellomstor rovfugl stupte som en myrhauk eller musvåk mot bakken. Selv med mange Svarowskier ble ikke bombefuglen gjenfunnet. Hverken Geirs raske artseliminering eller glimt av stupet mellom husene var nok til artsbestemmelse. Forhåpentligvis tok den musa som sist natt røvet fra BirdLife's pølsebeholdning i kjøleskapet på hytteveggen.

Kaffetørste og med Maletangen som siste og felles artsarena kunne vi benke oss ned og innta 4-rettersen av pølse, banankake, smultringer og poppkorn. Racet var nå på målstreken med uforløst spenning og eim av kaffe i lufta. Rogalendingen var på hugget og såpass sikker på gruppeseier at han mente det var slapt av gruppe tre og ufarlig for seieren om vi hadde sjekket ut et så artspotent område som Fjørbakken. Følelsen av ornitologisk rivalisering med Jæren ulmet. Tom, med morsmål fra hovedstaden, grep inn og overvåket nøytralt artsopptellingen.

Etter en artsopptelling i racerfart ble resultatet forbausende likt hvor gruppe 1 hadde 49 arter og de to andre 48. Medregnet Myrvåken ble totalt 80 arter notert, som er langt under prognosen på 110 fra en noe euforisk fredagskveld. Senere og roligere i hytta, viste en revidert opptelling hvor vi sikret oss for at nye arter sett på Male ble riktig fordelt på alle lagene, at gruppe 1 vant med 54 arter foran gruppe 3 med 51 og 50 for gruppe 2. For til slutt å gjøre dette til en røverhistorie velger jeg å ta med artene tårnfalk , gråtrost, rugde og sandlo som vi overnattere så like før og etter racet. Om jeg som initiativtaker tillater meg å tillegge disse 4 artene til min gruppe 3 betyr det at vi vinner hele greia med 55 arter som er en art mer enn Bragelaget.

Samlet var artsutvalget ganske nøkternt uten sjeldenheter og bomber. Den ubestemte rovfuglen var en liten granat som kanskje blir gjenoppdaget og artsbestemt senere. Lappfiskand er sjelden og har ikke vært årviss her i fylket. Rastende ringgås og kortnebbgås er uvanlige innslag i november. Høsten har vært  mild og uten vinddriftet artsutvalg. Lite målrettet feltinsats mot sjeldenheter fra småfuglgruppen gjør at arter som dobbeltbekkasin og sabinemåke (sett på høstens eneste dag med kuling fra NV. for sistnevnte) fortsatt er høstens beste funn fra Hustadvika.

Oppfordringen til dette Birdracet var sterkt metodisk fokus på artsfunn. Ikke antall, opptellinger eller koseprat og kaffepauser. Jeg ser i ettertid at ressursen 12 dagsverk med ornitologisk innsats har et langt  større potensial som enkelt kan utvikle konseptet Birdrace til et mer analytisk orientert aktivum med stor regional ornitologisk referanseverdi. En god artsjeger må ha solid breddekunnskap og ha teoretisk spisskompetanse på arter som med liten sannsynlighet kan bli påtruffet der man er. I felt må aktiviteten være målrettet mot småfuglgruppenes ulike adferdsmønster i terreng og vegetasjon. Spesielt sjeldne småfuglarter er krevende å finne og enda verre å artsbestemme . Dette krever stor oppmerksomhet og en observasjonsteknikk som inneholder artstilpassede søk etter avgjørende marginale kjennetegn for sikker artsbestemmelse. 

Racet gav ingen slike funn og bekreftet også en høst nesten uten invasjoner fra småfuglgruppene. Det var derfor overraskende at 12 sidensvanser også møtte opp ved Farstad kl 09 sammen med oss. Av bær og frøspisere ble bare 6 grønnsisiker sett. Svartstrupe er en vanlig fugl ved Hustadvika, men får likevel status som racets sjeldenhet, med 2 ind. Så langt i høst har de vanligste meiseartene hatt gode tall og da spesielt stjertmeis som har oppstått i flokker på 10 - 40 ind. i byene og på uvanlige områder helt ut til Ona og nå på racet. Selv trekryperen sees nå i byenes hager og parker og i sitkagraner ytterst på øyer ved havet. Etter tiår med lave høstantall her ute har stæren vært sett i flokker på opptil 500 individer flere steder i år. Arten har en opportunistisk og fleksibel meny og er derfor tilpasningsdyktig og lite sårbar ved bortfall av spesifikk næring.

Stjertmeis. Foto: Tom Kaasen

Stjertmeis. Foto: Tom Kaasen

3 kaier og 2 kornkråker hadde tilhold på de små områdene med kornåker. Kaier har stabilt tilhold i de store dalførene i indre strøk av fylket . Tidligere i høst var det høye tall og bølger med kaier sør på Sunnmøre og nord i Aure hvor også noen kornkråker kan ha blitt med fra sine nærmeste hekkeområder i Trøndelag og at kaiene også kom fra bestander utenfor fylket. 

De arktiske gåseartene ble sett nærmere 2 uker senere på trekk i år. Noen bestander av grågås hadde også trekktopp sent i oktober. Fortsatt rastet noen få ringgjess og hvitkinngjess og ca 200 grågjess. Mer uvanlig var 21 kortnebbgjess. Mildt og snøfritt i nord og grønne grasmarker hos oss har nok påvirket trekkforløpet og fristet gjessene til å fortsatt bli.

Kortnebbgjess. Foto: Tom Kaasen

Uten stormer fra havet siste halvåret var strandsonen uten tang og tare. Mange av vaderartene som er næringssøkende på den råtnende taren og i avrenningsfeltet rundt fant ikke næring der. De stoppet kortvarig på skjær og rullesteiner før de dro videre til Makkevika tidligere i høst. Tringavaderne trekker tidlig og hadde høye tall i august og september. De næringsøker i stor grad på grunne vannflater i vegetasjonsbeltet og i sumper og grøfter. Bare rødstilk ble sett nå. Enkeltbekkasin er også en fuktmarksart som har hatt  høye tall hele høsten  En brushane 1. november er seint. En lappspove og ca. 40 storspover blir sannsynligvis overvintrere. I sjøområdene var det svært lite fugl fra artsgrupper som spiser bevegelige næringsemner, som måsefugler, skarv, siland og alkefugler. 

Holmer og skjær hadde bare ansamlinger på under 10 ind. av måser og skarv.  Spesielt alkefugl har denne høsten vært å se langt inn i Norges fjorder. Lokalt har et titalls alker vært å se over lang tid innerst i Surnadalsfjorden og ellers uvanlig nært land her i distriktet. I Oslofjorden kan vi snart kalle akerbrygge for alkerbrygge. Dette er en uvanlig opptreden og en sterk indikasjon på lite næring i kystnære havområder. Lomer, dykkere og havender som ærfugl, svartand, sjøorre og havelle er alle arter som søker føde lokalt eller stasjonært. De er overvintrere og var ennå svært fåtallig. Smålom, storlom og islom ble sett, men ingen dykkere.

Havelle. Foto: Ola Ragnar Gjøra

Smålom. Foto: Ola Ragnar Gjøra

Storskarv. Foto: Ola Ragnar Gjøra

Racet var nå passert målstreken med 80 arter som resultat. Høsten ved Hustadvika i 2025 var mild, solfylt og vindstille den, men hadde svært lite tilgjengelig næringsproduksjon i sjøen, strandsonen og i den bær og frøbærende vegetasjonen. Lokalt gav grønne grasmarker gode forhold for rastende gjess. Noen kornkråker og kaier på åkermark kan vi forstå som fugl fra invasjonsbølgen sør og nord i fylket tidligere på høsten. Stjertmeisen har sjelden innovasjonsopptreden som i år hvor den har erobret store deler av Sør-Norge. Jeg fant selv rekordmange stjertmeiskull i sommer her i fylket. Trekryper og fuglekonge har også vært i gode mengder og er som stjertmeisen primært insektspisere. Forutsetningene for å nå 110 arter var med andre ord ikke til stede i år. Kanskje var det ikke eufori rundt bålet fredagskvelden, men sprudlende realisme og stor tiltro til dere Birdlifere.

Jeg vil takke enhver i sær for oppslutningen og gode ord om tiltaket. Derfor tror jeg dette kan bli en novembertradisjon som bare kan avsluttes det året vi klarer 110 arter. Så god jul og godt nyttår til alle fuglefolk jeg har truffet i 2025.

Mens jeg skrev denne artikkelen, fikk jeg budskapet om Astrid Kvendbøs bortgang. Jeg og Arnstein vil skrive et eget minneord om Astrid.

Detaljer

Skrevet av: Ola Ragnar Gjøra

Publisert 28. oktober 2025

Fram til 2019, da Rindal framleis høyrde til Møre og Romsdal, var horndykkaren ein årviss hekkefugl i fylket. I Rindal har arten hekka sidan slutten av 1990-talet. Frå han først blei oppdaga i Igeltjønna for snart 30 år sidan, har han etter kvart etablert seg i fleire vatn i kommunen.

Etter at Rindal blei ein del av Trøndelag frå 1. januar 2019, har arten ikkje vore registrert hekkande i Møre og Romsdal. Horndykkar er observert i ferskvatn både i Surnadal og Tingvoll, men utan sikre teikn til hekking. Våren 2025 blei det registrert eit par i Damtjønna, like ved fylkesveg 65 over Nordmarka i Surnadal kommune. Vatnet har ein rik førekomst av småfisk og fleire små flyteholmar som kan eigna seg som hekkeplassar for arten. Paret heldt seg i området om lag ei veke før dei forsvann.

I slutten av august var mellomtrinnet ved Mo oppvekstsenter på sin årlege overnattingstur til den kommunale eigedomen Vaulen, aust på Nordmarka. Da vi kom til Krokvatnet, fekk eg auge på ein liten fugl som flaut lett på vatnet. Heldigvis hadde eg med kikkert, og kunne raskt stadfeste at det var ein horndykkarunge. Sidan arten aldri tidlegare har vore dokumentert hekkande i Surnadal kommune, vekte funnet stor begeistring både hos barn og vaksne. Nokre hundre meter vest for ungen fekk vi òg sjå ein vaksenfugl. Kamera var ikkje med på turen, men eg prøvde å filme fuglane med mobiltelefon, utan særleg hell.

Dagen etter, på heimturen, var ungen framleis på same stad. Etter å ha køyrt heim elevane, pakka eg kamera i sekken og drog tilbake. Eg fann raskt att den vesle ungen og fekk teke fleire bilete som dokumenterer funnet. Den vaksne fuglen såg eg ikkje att, og det ville nok gå enno ei tid før ungen blei flygedyktig.

Eg oppsøkte ikkje lokaliteten meir, men nokre veker etter dukka ein ung horndykkar opp i Surnadalsfjorden. Kanskje var det nettopp ungen frå Krokvatnet som da hadde blitt flygedyktig.

Observasjonane frå Krokvatnet i august 2025 dokumenterer den første kjende hekkeførekomsten av horndykkar i Møre og Romsdal etter at Rindal gjekk over til Trøndelag. Funnet viser at arten framleis kan etablere seg i eigna vatn i regionen, og det understrekar behovet for vidare overvaking av små og middels store ferskvatn i indre delar av fylket, særleg i Surnadal og nabokommunane.

Tekst og bilete: Ola Ragnar Gjøra

Detaljer

Skrevet av: Øyvind Gjeldnes

Publisert 28. oktober 2025

BirdLife Møre og Romsdal inviterer lørdag 1. november 2025 til lagbasert artsfinnekonkuranse med oppmøte ved Coop Farstad kl. 09:00.  Som det meste gjør kommer også ornitologiske impulser og mange nye arter fra vest og tidlig på 1990 tallet ble BirdRace ornitologisk underholdning for oss møringer. 

Etterhvert utviklet dette seg til fordypet artskunnskap spisset mot eksponerte områder og økt forståelse av vær og lavtrykks betydning for reelt artsmangfold i fylket og muligheten for større artslister. Denne lørdagen utvider vi BirdRace konseptet til også å bli en grundig artsopptelling i et stort og for mange velkjent fugleområde.

Organiseringen blir med fuglefolk i tre grupper som innenfor hvert sitt delområde mellom Gaustadvågen og Askvågen konkurerer om å finne flest arter. Deretter kl. 13.30 samles vi ved Male bygdehus for videre tur ned til foreningshytta på Maletangen for oppsummering og bespisning.

Delområdene er forsøkt oppdelt med lik tilgang på kjente fugleområder og annet landskap med variert tilgang på områder for flest mulig artsgrupper.

OMRÅDE

1. Gaustad-Sandblåstvågen - Skottheimsvik - Breivika - Nordnesset.
2. Hostadvatnet - Farstadbukta/berget - Storholmen - Nerlandsbukta
3. Freelsvatnet - Askvågen -Hustadbukta - Fjørbakken ved Male

I og omkring disse områdene finner vi løvskog av mange slag , men også innslag av furu og granplantinger samt isolerte busker og kratt nærmere kystlinjen. Kulturmarka domineres av grasmark men har felt med korn og åker. Generelt lever mange arter i randsoner tett på gårdsbruk og hager som kan ha god næringstilgang. Vassdrag finns i alle områdene.

Ved oppmøte velger vi gruppeleder, skrivere og fikser gruppesammensetning. Hver art skal som utgangspunkt være observert av minst 2 personer men unntak ved foto eller lyd dokumentasjon.  Dersom lagene blir 4 pers. kan de dele seg i to grupper. Prioriter søk etter arter framfor tidkrevende opptellinger. Artslista føres for hele delområdet. Årets høst har så langt vært mild med opptil 10 grader på Svalbard sist i september og ingen nattefrost hos oss ennå.

Sammen med vinden AMY har dette påvirket trekktidspunkt og næringsbetnigelser og samtidig gitt oss sjeldenheter i Norge og lokalt. Svært lite villbær på trær er dårlig for innvasjonsarter og så langt er det vel bare stær og noen meisearter som har noe mengdeopptreden i Birdraceområdet.  Vel framme ved Malehytta blir det oppsummering av arter totalt og pr. delområde. Vinnerlag kåres og får prestige. Rapportør til hjemmesiden velges , serveringen starter før kvelden avsluttes med bål for overnattingsfolka.

Ingen værforbehold 

Kontaktperson og påmelding til Øyvind Gjeldnes telf: 95845399

Detaljer

Skrevet av: Styret i BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal

Publisert 12. september 2025

Torsdag 23.oktober klokkken 19:00 inviteres det til medlemsmøte i BirdLife Norge avd. Møre og Romsdal.

Den anerkjente fuglefotografen Kai Helge Andersen skal holde to innlegg på medlemsmøtet:
«Fugler og natur i Folldals mange daler» og «Fugler og natur jeg har møtt på min vei siden sist i Hustadvika og dalstrøka innafor»

I tillegg har vi naturversaker, prosjekter og fugleobservasjoner, samt at du får dele dine fugleopplevelser.

Vel møtt.

Sted: Molde Fjordhotell, Julsundvegen 6, 6412 Molde.
Kontaktperson: Olbjørn Kvernberg ( 913 70 899)

Molde Fjordhotell er rett før Aker stadion på venstre side når du kommer fra Molde sentrum.

Detaljer

Skrevet av: Steinar Melby

Publisert 30. august 2025

BirdLife Norge avd. Møre og Romsdal inviterer til vaderfangst og dugnad onsdag 03. – lørdag 06. september 2025 på Birdlife Maletangen i Hustadvika kommune.

Høsttrekket er godt i gang  og så langt er det rapportert om mer rastende vadefugl enn i fjor både av Tringa og Calidris artene. I løpet av onsdag vil nettene for vadere og kanskje Havsvale bli satt opp og deretter blir døgnrytmen fangst og ringmerking kveld,  natt og morgen. Etter litt søvn fortsetter vi med vedlikehold av hytta og søppelrydding i fjøra.

I år skal det skiftes glass i vinduene, monteres blekkbeskyttelse på langsidene av hyttetaket og males. Hytta er nå godt utrustet med fire køyer og klar for dagsbesøk og overnattinger. YR lover godt vær og fine fangstforhold for neste Jeg lover kaffe, rabarbrakake og kveldsbål. 

Interesserte kan kontakte Øyvind Gjeldnes på telefon 95845399

Detaljer

Skrevet av: Benedicte, Jonas og Elias – Mo oppvekstsenter

Publisert 29. august 2025

I 2025 er granmeisen årets fugl. Det betyr at det er ekstra fokus på denne fuglearten både i media og blant fugleinteresserte. Læraren vår Ola Ragnar Gjøra hadde ein ide om å gjennomføre eit prosjekt som handlar om granmeisen. Arten hakkar som regel ut reiret sitt i gamle trestammar, men det skal og vere mogleg å få han til å hekke i fuglekassar.

Vi ville bruke nokre kunst-timar på skulen til å snekre fuglekassane. Lærar, Frida Stenberg hadde snakka med Møre-Tre, som var så snill å gi oss materialar til å lage kassane. Vi vart og støtta av BirdLife Norge som gav oss midlar til leige av transport for å henge opp og kontrollere kassane. Vi tenkte at Vindøldalen ville vere eit eigna område for kassane. Her har fleire av foreldra våre eigedommar og dei ga oss alle løyve til å henge opp kassar i skogen.

Vi begynte i starten av mars med å snekre fuglekassar. Etter ca. tre veker hadde vi laga 16 kassar.

Den 2. april drog vi på mellomtrinnet saman med lærarane Ola, Frida og Hennie til Vindøldalen for å henge opp kassane. Vi putta kutterflis i nokre av kassane sidan granmeisen trivest godt i det. Granmeisen treng også eit innflygingshol på 28 mm i diameter.

Avstanden mellom fuglekassane bør vere minst 50 meter, slik at fuglane ikkje skal krangle om plassen. Vi hengte opp kassane med opninga mot aust, slik at det ikkje skulle regne inn i kassen. Vi brukte om lag to timar på å henge opp kassane. Vi var heldige med vêret, det var sol og vindstille heile dagen.

Tur for å henge opp fuglekassar

Den 28. mai drog 7. årskull tilbake til Vindøldalen for å sjå om det hadde kome fugl i kassane. Vi hadde registrert kassane med GPS slik at dei var lette å finne att. Det var liv i 12 av dei 16 fuglekassane vi hadde hengt opp. Vi fekk sjå både egg, nyfødde ungar, og reir som var under bygging. Svart-kvit flugesnappar var den vanlegaste arten i kassane. Han hadde lagt fine blå egg. Det var og blåmeis- og kjøttmeisegg i nokre av kassane. I ein av kassane var det nyfødde kjøttmeisungar. Dessverre var det ingen granmeis, men da Ola var i Vindøldalen nokre veker seinare, fekk han auge på eit granmeis-par som mata ungar. Dette paret hadde hakka ut reiret i ei bjørk.

På turen heim fekk vi høyre ein rar fuglelyd. Ola fortalte at det var den sjeldne vendehalsen som song. Vi fekk studere han i kikkert, og Ola tok bilde av fuglen medan han satt oppe i ei bjørk og song.

Det vart ein fin dag med mykje opplevingar og læring. Til hausten må vi tilbake for å reinske kassane slik at dei skal bli klare for ein ny sesong.

Nokre bilete frå prosjektet 

Alle bilete: Mo Oppvekstsenter (elevar og lærere), bortsett fra biletet av vendehals som er teke av Ola Ragnar Gjøra.

Benedicte med GPSSigrid og Ane bygger kassarVendehalsSjekking av fuglekassar

Granmeiskasse fylt med kutterflisMeisungar

Kjøttmeis med ungarSjekk av fuglekasseGranmeiskasse fylt med kutterflis

Detaljer

Skrevet av: Birdlife Norge avd. Møre og Romsdal

Publisert 11. april 2025

INNKALLING TIL ÅRSMØTE
i BirdLife Norge, avd. Møre og Romsdal

Sted: Hustadvika Havhotell, Storholmvegen 90, 6444 Farstad

Tid: Lørdag 3. mai, 2025 , kl 15:00 – 17:00

Som i fjor velger vi en ny variant på Årsmøtet hvor vi legger det til en helg med overnatting og fugletur på søndag. Se praktisk info etter den formelle innkallingen.

Saksliste

1. Valg av Møteleder, referent, protokollunderskrivere
2. Godkjenning av innkalling
3. Godkjenning av Årsmelding 2024
4. Godkjenning av Regnskapet for 2024
5. Fastsettelse av kontingent for 2026
6. Valg av Styre, Valgkomite og Revisor

Dokumenter

BirdLife Norge avd. Møre og Romsdal - årsmelding 2024

BirdLife Norge avd. Møre og Romsdal - regnskap 2024

Øvrig program

Alv Ottar Folkestad gir en oppdatering på status for havørn i Møre og Romsdal etter 50 år med kartlegging.

Øyvind Gjeldnes orienterer om Vintersjøfuglprosjektet.

Middag og sosialt samvær på kvelden, og fugletur til Maletangen/Askvågen på Søndag. Husk godt fottøy !

VEL MØTT !

Mvh
Styret for BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal

Praktisk info

Hustadvika Havhotell nås med bil fra Farstad via Fylkesveg 6040.
BirdLife MR vil dekke ca.75% av kostnadene for middag og overnatting.

Vi beregner en egenandel for deltagelse på 500 kr, og resten av utgiftene for middag og overnatting dekkes av BirdLife MR. Egen transport og drikke dekkes av den enkelte.

Påmelding registreres ved at deltager betaler inn egenandel på 500,- til vår konto 0539.49.12281 innen påmeldingsfristen som settes til den 23.april.

Vi håper at dette opplegget faller i smak, og at vi kan møtes på denne flotte plassen for hyggelig samvær og flotte fugleopplevelser.
Normal innsjekking på rommet er kl 15:00, men om du kommer tidligere kan du få rom dersom det er tilgjengelig.

Det blir middag lørdag kl 19:00, og frokost m/matpakke søndag fra kl 8:00.

Vi håper på stor deltagelse, og en flott våropplevelse i havgapet !

Detaljer

Skrevet av: Alf Reitan, styremedlem i Birdlife Møre og Romsdal

Publisert 31. mars 2025

Årets første fellestur med Birdlife Møre og Romsdal gjekk til Skardsøya i Aure kommune lørdag 22.03.2025. Målet med turen var å sjå etter sjøfugler blant anna gulnebblom som overvintrer i området ved Skardsøya . Oppmøte var ved Vean busstopp ved brua over til Skardsøya kl 10:00 .

Turledere var Ingvar Gjerdevik og Arnstein Gjeldnes. Ingvar hadde fått nyss om at ein sjelden fugl var observert i Kjørsvikbugen . Vi bestemte oss for å legge turen til Kjørsvikbugen først . Eirik og Hans Våg hadde sett fuglen tidlegare på dagen og vi vart med dei til ein utsiktplass . Fuglen vi ville sjå etter var ein underart av ærfugl som heiter Borealis , (Somateria mollissima borealis ) . Dette er ein fugl som stort sett held seg på Svalbard og hadde få observasjoner i Møre og Romsdal . Den eine Borealis - hannen holdt sammen med ein stor flokk med vanlige ærfugler . Uheldigvis låg flokken ganske langt frå land , men vi fekk alle sjå underarten med teleskop . Underarten skilte seg ut frå resten av ærfugl - hannene med sitt gule nebb . I samme flokk kunne vi også sjå mange haveller og ein del storskarv . Dette funnet vart eit høgdepunkt på turen .

Vi dro så tilbake til Skardsøya og køyrde ut til Skard . Der gjekk vi ut på neset Hanen for å sjå etter gulnebblom . Her fekk vi sjå totalt 6 stk gulnebblom , men dei låg no langt frå land , nesten ute i Trondheimsleia . Grunnen til det var nok litt trafikk av fritidsbåter i området nærmare land . Her fekk likevel alle sett gulnebblom med teleskop , men fuglane var utanfor fotohold .

Turen gjekk så vidare med stopp i Mellandsvågen mellom Skardsøya og Lesundøya . Her var det mange arter , men dei fleste låg også her langt ute frå land . Vi fekk sett smålom , islom , sjøorre , svartand , ærfugl , horndykker og den meir sjeldne gråstrupedykkeren . Deretter gjekk turen til siste stoppestad for turen som var Finnset på sørsida av Skardsøya . Her var det fin utsikt over Finnsetbugen og til Trondheimsleia og vi fekk sjå mange fleire islomar . Totalt vart det observert 19 stk islom i Mellandsvågsområdet . Vi fekk også sjå eit par otere i aksjon .

Det var gode værforhold med sol og fint vær under turen . Men det begynte å blåse litt utover ettermiddagen , og med meir bølger på sjøen vart det vanskelegare å oppdage fugler på langt hold . Alle observerte arter er oppdatert i Artsobservasjoner . Vi var totalt 8 stk fugleinteresserte personer på turen . Fekk tatt nokre fuglebilder på langt hold med Nikon P1000 . Stor takk til turledere Ingvar og Arnstein for ein flott tur.

Fleire bilder fra turen

Detaljer

Skrevet av: Steinar Melby

Publisert 02. mars 2025

Først går turen til Skard, som kanskje er fylkes viktigste overvintringsområde for gulnebblom.

Deretter fortsetter vi til Mellandsvågen hvor islomen er sterkere representert. Andre sjøfugler som sjøorre, horndykker, svartand, havelle og ærfugl håper vi også å få se i løpet av dagen.

Oppmøte på Vean busstopp kl 10.00. Vean Busstopp
Værforbehold. Evt. reservedag er søndag 23/3

Turverter er Arnstein Gjeldnes telefon 47966955 og Ingvar Gjerdevik telefon 41457151

(Hanen med Skardsbukta i bakgrunnen. Foto: Steinar Melby)

Lør 03. mai 15:00-18:00 – årsmøte m/ overnatting på Hustadvika Havhotell + fugletur søndag

I år som i fjor kombinerer vi årsmøtet med en overnatting og fugletur til lokalområdet på søndag. Årsmøtet holdes på Hustadvika Havhotell (Storholmen) på lørdag ettermiddag, og vi spiser middag på hotellet om kvelden.

Etter frokost søndag blir det fugletur i lokalområdet. 

BirdLife MR sponser mesteparten av utgiftene til overnatting og måltider. Egenandel er på kr.500. 
Se www.nofmr.no for detaljer og påmelding. Legges ut når programmet er klart. Påmeldingsfrist er 16.april 2025.

Kontaktperson: Olbjørn Kvernberg , telefon 91370899.

(Hustadvika Havhotell ytterst ved Storholmen i Hustadvika kommune. Foto: Steinar Melby)

Søn 11. mai, møt våren på Runde kl 11:00

Fugleøya Runde har meir å by på enn lunde! Bli med og vandre langs vegen på sørsida av øya.

Fra vegkanten har vi god oversikt over strendene og markene. Her møter både lokale hekkefuglar og trekkfuglar som skal vidare.

Naturfotograf Hallgeir B. Skjelstad fortel om fuglelivet. Turen varer ca 2 timer.

Oppmøte på parkeringsplassen ved kyrkjegarden på Runde

Kontaktperson: Svein Arne Orvik, telefon 93806923

(Storjo på Runde Foto : Olbjørn Kvernberg)

Torsdag 22.mai, tur i Gløsvågen i Kristiansund, kl.19.00

Bli med på kveldstur i Gløsvågen i Kristiansund, og bli kjent med sangfuglene våre om våren.

Oppmøte : Parkeringsplassen ved Gløsvågen naturreservat.

Kontaktperson : Tore Hals, telefon 975 53 478

(Tore Hals tar oss med i sitt lokalmiljø. Foto : Olbjørn Kvernberg)

Lørdag 07. juni, Vetavatna, Molde kommune kl. 08:00-14:00

Fellestur til Vetavatna i Molde kommune, mellom Fosterlågen og Rødsetra. Her ligger et ca. 4 kvadratkilometer stort tilnærmet urørt myr- og fjellskogsområde, 3-400 moh. med små tjønner og de to Vetavatna.

Turen starter fra Haugasetra, gjennom bjørk og ospeskog ned til Vetamyra og langs Vetavatnet. Videre til Heian og tjønnene der, så langs myra til Blåberget og tilbake gjennom gammel fjellfuruskog. I sum et vakkert og variert landskap som gir ornitologiske forventninger.

Her hekker bl.a. hvitryggspett, småspove, lommer, orrfugl og dvergfalk. Vi møtes på parkeringsplassen ved Gammelsætra camping ved Tjellekleiva. Derfra opp til Haugasetra for parkering. Værforbehold, søndag som reservedag.

Kontaktpersoner/turledere:
Øyvind Gjeldnes, tlf: 95 84 53 99
Jon Bjarne Jordal, tlf: 91 36 42 12