Syltøran på Surnadalsøra, Surnadal kommune. Foto: Ingvar Stenberg

Legg industrien på «leira», har vært kommuners motto i tiår etter tiår. Resultatet er nedbygde strandenger og elvedeltaer, i dag truede naturtyper. Slik er det også i Surnadal på Nordmøre, og NOF kjemper nå for å bevare rester av det opprinnelige landskapet.

Etter det vi kjenner til vurderer Surnadal kommune å ta i bruk viktige deler av Surnas elvedelta på Syltøran til næringsformål. En slik utbygging er i tråd med kommuneplanens arealplan, men NOF vil på det sterkeste advare mot å bygge ned arealet. Det vil være i strid med nasjonal arealpolitikk, som tilsier at den minst verdifulle naturen skal tas i bruk først, og at man skal unngå skade på naturmangfoldet. Syltøran huser de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvannsdeltaene i Møre og Romsdal, og har stor verdi for fugler fra store områder.

En ny rapport, signert Ingvar Stenberg og Jan Magne Garte (se link nedenfor), går grundig igjennom ulike artsgruppers bruk av området basert på et omfattende observasjonsmateriale, og dokumenterer dermed på en sjeldent grundig måte områdets økologiske funksjon. Det bør være skyts for kommunepolitikerne til å endre arealformålet for Syltøran. Rapporten omtaler 152 registrerte fuglearter, og at 31 av disse står på den nasjonale rødlisten for arter. Det konkluderes med at området er den mest artsrike fuglebiotopen i kommunen. Den viktigste funksjonen har området for næringssøkende fugler under trekket, og vipe (sterkt truet, EN) og storspove (sårbar, VU) er arter som har Syltøran som leveområde. Fuglene det er snakk om har sitt opphav i både regionale bestander og fra hele Nordkalotten samt andre arktiske områder.

Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Alle arter er tilpasset miljøet de lever i, men noen arter er mer utpregete habitatspesialister enn andre. For disse artene vil fortsatt tap av våtmark være ensbetydende med færre individer, siden leveområdene deres allerede er begrenset og knyttet til noen få typer naturmiljø. At mange typer våtmark har liten utbredelse, også på grunn av ødeleggelse over lang tid, gjør denne type natur ekstra verdifull å bevare. Elvedeltaer og mudderfjærer har blitt til over tusenvis av år, og nedbygging representerer ikke-reversible tap av viktig natur som vanskelig lar seg gjenskape. Fortsatt nedbygging av disse er alvorlig etter alle målestokker.

nr2 2020 vipe og storspove 18 20

Betydninga av Syltøran i Surnadal som hekke-og næringsareal for fugl. Rapport nr. 2  - 2021.

Enkeltbekkasin fotografert i sitt rette miljø, godt kamuflert i strandenga. Syltøran i Surnadal. Foto: Ingvar Stenberg

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

En helt ny som dokumenterer betydningen av Syltøran som hekke-og næringsareal for fugl av Ingvar Stenberg og Jan Magnar Garte. Den andre er en gammel godbit fra 1980 av Oddvar Hansen, som er en oversikt over fuglelivet på Håsenørene i Sunndal.

Holberg på Steinsøysundet. Foto: Tore Hals

Den årlige vinterfugltellingen på Smøla, utført av medlemmer i NOF Møre og Romsdal i regi av NINA, ble i år gjennomført lørdag den 06. februar 21

Alle sonene ble telt opp i løpet av denne dagen og totalt var det 9 personer som deltok i tellingen i år.

Alle tellelagene hadde svært gode telleforhold. Noen arter med nedadgående dårlige tall som bl.a på ærfugl med 382 stk av et gjennomsnitt på 890 stk de siste 41 årene og gråstrupedykker med 17 av et gjennomsnitt på 76.

Noen arter med gode tall var storspove med 31 stk av et gjennomsnitt på 13 de siste 40 årene, havelle med 782 av gjennomsnitt på 522, sjøorre med 566 av gjennomsnitt på 321 og svartand med 84 av gjennomsnittsnitt på 34.

Vi fikk for første gang også notert observasjoner av tyrkerdue og rugde i tillegg til en sjelden gjest som bergand.

20210206 Frostadheia Smøla mot TustnaVinterlige forhold på Smølatellingen 2021, her fra Frostadheia på Smøla med utsikt mot Tustna. Foto: Tore Hals

Fra en tidligere ekskursjon på Ona. Foto: Steinar Melby

Vårprogrammet for NOF Møre og Romsdal er klart. Programmet finner du både i vår Googlekalender på denne siden (trykk på «Søk etter flere» i denne, hvis du ikke ser noen), i en link til PDF-dokument med hele vårprogrammet samlet og som arrangementer på vår facebookside.

pdfVi legger også en link til PDF-dokumentet her

 

Svarttrost overvintrer i økende grad i Norge, spesielt på Vestlandet. Det plutselig væromslaget til kaldt vær med stort snøfall de siste ukene har gjort det vanskelig, og vi er spent på hvordan det vil slå ut på resultatene i Hagefugltellingen. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening.

Helga 30.-31. januar blir Hagefugltellingen gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. I en vinter full av restriksjoner på grunn av korona, så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.

Det er 14. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen. I fjor fikk vi rapporter fra nesten 10 000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler! På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at vi får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Vi håper det.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring. 

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. 

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar. 

Rapporter fra hagen din her

Oppsummering Hagefugltellingen 2020, for kommuner, fylker og landsoversikt: 
https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2020&side=arter

Fra en tidligere ekskursjon på Ona. Foto: Steinar Melby

Fredag 17. april 2020:

På grunn av Covid-19, og smittefare, har styret i NOF MR vedtatt å utsette Årsmøtet til etter sommeren. Vi avlyser også alle turene som er planlagt i vår, og kommer tilbake med nye spennende turer til høsten.

Vi beklager at vi ser oss nødt til å gjøre dette, men vi får delta i dugnaden for å redusere smitterisikoen til et minimum.

Vi ønsker dere alle en flott fuglevår !

Mvh Styret i NOF MR

------------

Vårprogrammet for NOF Møre og Romsdal er klart. Programmet finner du både i vår Googlekalender på denne siden (trykk på «Søk etter flere» i denne, hvis du ikke ser noen), i en link til PDF-dokument med hele vårprogrammet samlet og som arrangementer på vår facebookside.

pdfVi legger også en link til PDF-dokumentet her

 

Tor og Øystein Aalbu på Smølatelling 2020. Foto: Tore Hals

Den årlige vinterfugltellingen på Smøla, utført av medlemmer i NOF Møre og Romsdal i regi av NINA, ble i år gjennomført over tre lørdager i februar. Vanligvis blir de fleste sonene opptelt i løpet av ei helg, men mannskapsmangel gjorde at det gikk med tre helger denne gangen, før alle sonene var gjennomgått.

Første telling var lørdag 08. februar.  Fire personer deltok og vi tok østsiden og delvis nordsiden,  fra Vikan til Brennskaget.
Andre telling var  lørdag 15.februar. To personer deltok og sonene på sør Smøla bortsett fra Edøy og Kuli ble telt.
Tredje telling var lørdag  07.mars.  Resten av tellesonene ble telt opp. Veiholmen og på begge sider av veien ut til Veiholmen i tillegg til svaene rundt Kuli og Edøy. Fem personer deltok denne lørdagen.

Alle telledagen hadde svært gode telleforhold. Foruten en del dårlige tall på bl.a ærfugl (se statistikken så ser man en klar invasjon av båndkorsnebb og også 1 stk konglebit)

Link til telleresultat (regneark)

Flere bilder fra tellingene

Alle bilder: Tore Hals

View the embedded image gallery online at:
https://nofmr.no/artikler#sigProIddc0be4a5a4

Bli med på Hagefugltellingen 2020. Foto: Frode Falkenberg

I år går Hagefugltellingen av stabelen lørdag 25. og søndag 26. januar.

For at skoler, barnehager o.l. skal kunne bli med har vi også inkludert uken før og etter selve helgen (18. januar til 2. februar).

Noter fuglene du ser i hagen din i løpet av en økt, og legg inn det du har sett i løpet av dagen på internett etterpå.

Bli med på å kartlegge vinterfuglene i Norge du også!

Du rapporterer på www.fuglevennen.no

Foto: På de ombygde mastene er det bygd fuglevern og sittepinner som hubro kan velge som sitteplass. Foto : Robert Hansen, Nettpartner

En av de største farene for hubro er å bli «grillet» i høyspentmaster ved at vingene kortslutter mellom to punkter på mastene (elektrokusjon). Undersøkelser viser at dette er den største årsaken til hubrodød.

Hubro(Bubo bubo) er verdens største ugle, og er en rødlistet art i kategorien «sterkt truet» i Norge.

Hubro kan bli inntil 75 cm høy, og har et vingespenn på inntil 1,8 meter.

Dette gjør Istad Nett noe med nå. I et prosjekt støttet av Miljødirektoratet har i Istad Nett bygd om flere master i et viktig område for hubro. Dette vil bidra til å beskytte leveområdene, da den ofte bruker mastene som utkikkspunkt under næringssøk. Vi ønsker ikke å offentligjøre konkret hvor dette er i Møre og Romsdal, da det er en risiko for uønsket oppmerksomhet rundt disse lokalitetene. Dette er det andre området hvor Istad Nett har gjort slike tiltak i sitt konsesjonsområde. Arbeidet er utført av Nettpartner AS, under ledelse av Robert Hansen.

Nettsjef i Istad Nett AS, Tore Tomasgard, synes det er viktig at de som eiere av linjenettet tar hensyn til fuglelivet, og gjør slike tiltak for å hindre fugledød. «Vi tror at våre kunder og myndighetene setter pris på det samfunnsansvaret vi tar ved å gjennomføre tiltak for å bedre vilkårene for rødlistede arter i vårt forsyningsområde». 

Hubro dodDenne hubroen måte bøte med livet på grunn av elektrokusjon Foto : NOF MROlbjørn Kvernberg, leder i NOF Møre og Romsdal, er svært fornøyd med at Istad Nett tar tak i dette, og tilrettelegger for å redusere risikoen for at hubro mister livet i master. Hubro er en truet art, og det er svært få igjen i vårt område. Slike tiltak vil bedre mulighetene for at vi kan bygge opp en bærekraftig stamme i Møre og Romsdal.

NOF har i samarbeid med Naturvernforbundet skrevet brev til samtlige nettselskap i fylket, og kommet med anbefalinger på tiltak i områder hvor vi vet at det er hubro. Responsen har vært skuffende, men det er nye muligheter hvert år. Nettselskapene kan søke Miljødirektoratet om støtte, og søknadsfristen er 15. januar. De nettselskapene som ikke har gjennomført tiltak ennå, kan gjøre dette i 2020. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil være behjelpelig med å utforme søknad.

Ingvar Stenberg, som har vært leder for NOF’s hubroprosjekt i Møre og Romsdal, og leder for OUM (Ornitologiske Utredninger i Møre og Romsdal), sier at det hubrobestanden i Møre og Romsdal er så kritisk truet, at alle slik tiltak er svært verdifulle.