Artikler

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

Den ene rapporten er om mink og hekkende sjøfugl i Kristiansund kommune av Tore Hals.

Den andre er en rapport som viser resultat av opptelling i to naturreservat på Nordmøre i 2021 ved Tore hals og Magnar Lien.  Naturreservatene er Fugløya i Kristiansund kommune og Eidsholmen i Aure kommune.

Reknes-stabburet ved Romsdalsmuseet i MoldeSted : Reknes-stabburet, Romsdalsmuseet, 6413 Molde
Tid : Torsdag 26.august 2021 , kl.19.00

SAKSLISTE :

1. Valg av Møteleder, referent, protokollunderskrivere
2. Godkjenning av innkalling
3. Godkjenning av Årsmelding 2019 og 2020,inklusive OUM
4. Godkjenning av regnskapet for 2019 og 2020
5. Fastsettelse av kontingent for 2022
6. Valg av Styre, OUM-leder, Valgkomite

Øvrig program

Fotograf og ringmerker: Øystein WiikØystein Wiik er mest kjent som ringmerker på Maletangen, men er også en ivrig fotograf.

Han vil vise et utvalg av sine fuglebilder.

VEL MØTT !

Mvh
Styret for NOF MR

Legg industrien på «leira», har vært kommuners motto i tiår etter tiår. Resultatet er nedbygde strandenger og elvedeltaer, i dag truede naturtyper. Slik er det også i Surnadal på Nordmøre, og NOF kjemper nå for å bevare rester av det opprinnelige landskapet.

Etter det vi kjenner til vurderer Surnadal kommune å ta i bruk viktige deler av Surnas elvedelta på Syltøran til næringsformål. En slik utbygging er i tråd med kommuneplanens arealplan, men NOF vil på det sterkeste advare mot å bygge ned arealet. Det vil være i strid med nasjonal arealpolitikk, som tilsier at den minst verdifulle naturen skal tas i bruk først, og at man skal unngå skade på naturmangfoldet. Syltøran huser de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvannsdeltaene i Møre og Romsdal, og har stor verdi for fugler fra store områder.

En ny rapport, signert Ingvar Stenberg og Jan Magne Garte (se link nedenfor), går grundig igjennom ulike artsgruppers bruk av området basert på et omfattende observasjonsmateriale, og dokumenterer dermed på en sjeldent grundig måte områdets økologiske funksjon. Det bør være skyts for kommunepolitikerne til å endre arealformålet for Syltøran. Rapporten omtaler 152 registrerte fuglearter, og at 31 av disse står på den nasjonale rødlisten for arter. Det konkluderes med at området er den mest artsrike fuglebiotopen i kommunen. Den viktigste funksjonen har området for næringssøkende fugler under trekket, og vipe (sterkt truet, EN) og storspove (sårbar, VU) er arter som har Syltøran som leveområde. Fuglene det er snakk om har sitt opphav i både regionale bestander og fra hele Nordkalotten samt andre arktiske områder.

Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Alle arter er tilpasset miljøet de lever i, men noen arter er mer utpregete habitatspesialister enn andre. For disse artene vil fortsatt tap av våtmark være ensbetydende med færre individer, siden leveområdene deres allerede er begrenset og knyttet til noen få typer naturmiljø. At mange typer våtmark har liten utbredelse, også på grunn av ødeleggelse over lang tid, gjør denne type natur ekstra verdifull å bevare. Elvedeltaer og mudderfjærer har blitt til over tusenvis av år, og nedbygging representerer ikke-reversible tap av viktig natur som vanskelig lar seg gjenskape. Fortsatt nedbygging av disse er alvorlig etter alle målestokker.

Betydninga av Syltøran i Surnadal som hekke-og næringsareal for fugl. Rapport nr. 2  - 2021.

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

En helt ny som dokumenterer betydningen av Syltøran som hekke-og næringsareal for fugl av Ingvar Stenberg og Jan Magnar Garte. Den andre er en gammel godbit fra 1980 av Oddvar Hansen, som er en oversikt over fuglelivet på Håsenørene i Sunndal.

Den årlige vinterfugltellingen på Smøla, utført av medlemmer i NOF Møre og Romsdal i regi av NINA, ble i år gjennomført lørdag den 06. februar 21

Alle sonene ble telt opp i løpet av denne dagen og totalt var det 9 personer som deltok i tellingen i år.

Alle tellelagene hadde svært gode telleforhold. Noen arter med nedadgående dårlige tall som bl.a på ærfugl med 382 stk av et gjennomsnitt på 890 stk de siste 41 årene og gråstrupedykker med 17 av et gjennomsnitt på 76.

Noen arter med gode tall var storspove med 31 stk av et gjennomsnitt på 13 de siste 40 årene, havelle med 782 av gjennomsnitt på 522, sjøorre med 566 av gjennomsnitt på 321 og svartand med 84 av gjennomsnittsnitt på 34.

Vi fikk for første gang også notert observasjoner av tyrkerdue og rugde i tillegg til en sjelden gjest som bergand.

Vinterlige forhold på Smølatellingen 2021, her fra Frostadheia på Smøla med utsikt mot Tustna. Foto: Tore Hals

Vårprogrammet for NOF Møre og Romsdal er klart. Programmet finner du både i vår Googlekalender på denne siden (trykk på «Søk etter flere» i denne, hvis du ikke ser noen), i en link til PDF-dokument med hele vårprogrammet samlet og som arrangementer på vår facebookside.

Vi legger også en link til PDF-dokumentet her

Ny OUM-rapport lagt inn under OUM-rapporter.

Vipe og storspove i kulturlandskapet 2018–2020. Ei kartlegging i 12 utvalgte kommuner i Møre og Romsdal, av Ola Ragnar Gjøra og Ingvar Stenberg.
Rapport nummer 2–2020 

Helga 30.-31. januar blir Hagefugltellingen gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. I en vinter full av restriksjoner på grunn av korona, så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.

Det er 14. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen. I fjor fikk vi rapporter fra nesten 10 000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler! På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at vi får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Vi håper det.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring. 

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. 

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar. 

Rapporter fra hagen din her

Oppsummering Hagefugltellingen 2020, for kommuner, fylker og landsoversikt: 
https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2020&side=arter

Ny OUM-rapport lagt inn under OUM-rapporter.

Fuglar registrert i Surna naturreservat. Sluttrapport for 2018-2020. Rapport nummer 1–2020