Artikler

Ingvar Stenberg ble utnevnt som æresmedlem i Birdlife Møre og Romsdal denne uken.

I fylkesforeningens styremøte den 25. oktober på Tingvoll Fjordhotell, fikk Ingvar overrekt diplom og blomster som synlig bevis på utmerkelsen, som kun Alv Ottar Folkestad har mottatt før ham. Det er med andre ord en pris som henger svært høyt i foreningen. 

Ingvar får prisen for å ha bidratt med sin enorme fuglekunnskap både lokalt og nasjonalt. Helt siden 1993 har han vært leder i OUM (Ornitologiske Undersøkelsar i Møre og Romsdal) og har vært med å gjennomført og utarbeidet et stort antall utredninger og rapporter som har gitt viktig kunnskap om og status for fuglelivet i fylket(flere av disse kan du finne her).

I et intervju hos Driva i går sier Ingvar:  – Eg tykkjer det er en stor ære å bli Æresmedlem i Norsk Ornitologisk Forening Møre og Romsdal, når Birdlife Norge avd Møre og Romsdal, kor eg har vore med i mange år. Det vart feiring med kaffe og bløtkake saman med styret på Tingvoll Fjordhotell.

I den samme artikkelen hos Driva forteller også Ingvar mer om arbeidet han gjør og hvorfor dette er så viktig. Hensikten med rapportene er å finne ut hvordan vi best mulig kan ta vare på fuglene våre og mange av rapportene omhandler fugler om er truet av ulike årsaker.

Til Driva peker han blant annet på kulturlandskapet og endrede driftsmåter som en mulig grunn for nedgangen i fuglelivet i disse biotopene. Ingvar nevner også spesielt den truede hubroen, som er utsatt for kraftlinjer.

– I første rekke blir hubroen "svidd" på grunn av kortslutning/jordslutning under posteringer på traverser. Dersom vi ikkje får snudd på dette fort er eg redd for at Hubroen kjem bort her i fylket, forklarar han til Driva.

Ingvar Stenberg utgjør en viktig inspirasjonskilde for medlemmene i foreningen. Han er utdannet biolog og i 1998 fullførte han sin doktorgrad på hvitryggspett.

Lang utdanning sammen med utallige timer i felt, har vært grunnlaget for hans store kunnskap om og kompetanse på natur– og spesielt fugleliv. Nasjonalt er han kanskje mest kjent for sin forskning  på spetter.

Ringmerking av fugler sto på programmet denne dagen, og 6 fugleelskere møtte opp ved Male grendahus.  Været var ideelt, vindstille og litt overskyet.

Øystein Wiik var kjentmann og ringmerkingspesialist. Han loset oss over myrer og "floder". Litt vanskelig å ta seg fram enkelte steder med tang og sleipe steiner.(Godt å ha sterke karer som hjalp til på de vanskeligste stedene). På vår vandring til ringmerkebua så vi bl.a. stær, ørner, skarv, hegrer, skjærpiplerker, flokker med pilfink og myrsniper og selvfølgelig kråker og måser.

Ikke lenge etter at vi kom til bua, satt det 2 fugler i nettet, skjærpiplerke og myrsnipe. Øystein holdt fuglene så fint mens han målte lengde, nebb, satte på ringer og veide dem.

Fuglene ble puttet i en dorull med hodet ned når de skulle veies. Alle data ble "loggført". Det så ikke ut som fuglene var redde i Øysteins hånd, med de kvitret høylytt når de ble sluppet fri.

I alt 4 fugler ble ringmerket mens vi var der. Øystein ble igjen etter at vi dro og fortsatte det viktige arbeidet med ringmerking. Prisverdig!
En meget interessant og lærerik tur hvor flere skulle ha vært med.

Kan anbefales!

Flere bilder fra dagen (alle foto: Eli Sunde Eidskrem)

• Vingemåling av myrsnipe Vingemåling av myrsnipe
• Myrsnipe i vadebukta Myrsnipe i vadebukta
• Myrsniper ved vadebukta Myrsniper ved vadebukta
• Skjærpiplerke ringmerkes Skjærpiplerke ringmerkes
• Myrsnipe straks klar for slipp Myrsnipe straks klar for slipp
• Turrdeltagerne på vei utover Maletangen Turrdeltagerne på vei utover Maletangen
• Ringmerket skjærpiplerke klar for slipp Ringmerket skjærpiplerke klar for slipp
• Myrsnipa forsiktig traktert før veiing Myrsnipa forsiktig traktert før veiing
• Ringmerket myrsnipe klar for slipp Ringmerket myrsnipe klar for slipp
• Ringmerket skjærpiplerke Ringmerket skjærpiplerke
• Øystein Wiik med myrsnipe Øystein Wiik med myrsnipe
•  

Av: Eli Sunde Eidskrem
-deltaker-

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

Den ene rapporten er om mink og hekkende sjøfugl i Kristiansund kommune av Tore Hals.

Den andre er en rapport som viser resultat av opptelling i to naturreservat på Nordmøre i 2021 ved Tore hals og Magnar Lien.  Naturreservatene er Fugløya i Kristiansund kommune og Eidsholmen i Aure kommune.

Reknes-stabburet ved Romsdalsmuseet i MoldeSted : Reknes-stabburet, Romsdalsmuseet, 6413 Molde
Tid : Torsdag 26.august 2021 , kl.19.00

SAKSLISTE :

1. Valg av Møteleder, referent, protokollunderskrivere
2. Godkjenning av innkalling
3. Godkjenning av Årsmelding 2019 og 2020,inklusive OUM
4. Godkjenning av regnskapet for 2019 og 2020
5. Fastsettelse av kontingent for 2022
6. Valg av Styre, OUM-leder, Valgkomite

Øvrig program

Fotograf og ringmerker: Øystein WiikØystein Wiik er mest kjent som ringmerker på Maletangen, men er også en ivrig fotograf.

Han vil vise et utvalg av sine fuglebilder.

VEL MØTT !

Mvh
Styret for NOF MR

Legg industrien på «leira», har vært kommuners motto i tiår etter tiår. Resultatet er nedbygde strandenger og elvedeltaer, i dag truede naturtyper. Slik er det også i Surnadal på Nordmøre, og NOF kjemper nå for å bevare rester av det opprinnelige landskapet.

Etter det vi kjenner til vurderer Surnadal kommune å ta i bruk viktige deler av Surnas elvedelta på Syltøran til næringsformål. En slik utbygging er i tråd med kommuneplanens arealplan, men NOF vil på det sterkeste advare mot å bygge ned arealet. Det vil være i strid med nasjonal arealpolitikk, som tilsier at den minst verdifulle naturen skal tas i bruk først, og at man skal unngå skade på naturmangfoldet. Syltøran huser de største restarealene med strandenger i et av de største brakkvannsdeltaene i Møre og Romsdal, og har stor verdi for fugler fra store områder.

En ny rapport, signert Ingvar Stenberg og Jan Magne Garte (se link nedenfor), går grundig igjennom ulike artsgruppers bruk av området basert på et omfattende observasjonsmateriale, og dokumenterer dermed på en sjeldent grundig måte områdets økologiske funksjon. Det bør være skyts for kommunepolitikerne til å endre arealformålet for Syltøran. Rapporten omtaler 152 registrerte fuglearter, og at 31 av disse står på den nasjonale rødlisten for arter. Det konkluderes med at området er den mest artsrike fuglebiotopen i kommunen. Den viktigste funksjonen har området for næringssøkende fugler under trekket, og vipe (sterkt truet, EN) og storspove (sårbar, VU) er arter som har Syltøran som leveområde. Fuglene det er snakk om har sitt opphav i både regionale bestander og fra hele Nordkalotten samt andre arktiske områder.

Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmarka de samles. Her er det mat og ro. Alle arter er tilpasset miljøet de lever i, men noen arter er mer utpregete habitatspesialister enn andre. For disse artene vil fortsatt tap av våtmark være ensbetydende med færre individer, siden leveområdene deres allerede er begrenset og knyttet til noen få typer naturmiljø. At mange typer våtmark har liten utbredelse, også på grunn av ødeleggelse over lang tid, gjør denne type natur ekstra verdifull å bevare. Elvedeltaer og mudderfjærer har blitt til over tusenvis av år, og nedbygging representerer ikke-reversible tap av viktig natur som vanskelig lar seg gjenskape. Fortsatt nedbygging av disse er alvorlig etter alle målestokker.

Betydninga av Syltøran i Surnadal som hekke-og næringsareal for fugl. Rapport nr. 2  - 2021.

To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.

En helt ny som dokumenterer betydningen av Syltøran som hekke-og næringsareal for fugl av Ingvar Stenberg og Jan Magnar Garte. Den andre er en gammel godbit fra 1980 av Oddvar Hansen, som er en oversikt over fuglelivet på Håsenørene i Sunndal.

Den årlige vinterfugltellingen på Smøla, utført av medlemmer i NOF Møre og Romsdal i regi av NINA, ble i år gjennomført lørdag den 06. februar 21

Alle sonene ble telt opp i løpet av denne dagen og totalt var det 9 personer som deltok i tellingen i år.

Alle tellelagene hadde svært gode telleforhold. Noen arter med nedadgående dårlige tall som bl.a på ærfugl med 382 stk av et gjennomsnitt på 890 stk de siste 41 årene og gråstrupedykker med 17 av et gjennomsnitt på 76.

Noen arter med gode tall var storspove med 31 stk av et gjennomsnitt på 13 de siste 40 årene, havelle med 782 av gjennomsnitt på 522, sjøorre med 566 av gjennomsnitt på 321 og svartand med 84 av gjennomsnittsnitt på 34.

Vi fikk for første gang også notert observasjoner av tyrkerdue og rugde i tillegg til en sjelden gjest som bergand.

Vinterlige forhold på Smølatellingen 2021, her fra Frostadheia på Smøla med utsikt mot Tustna. Foto: Tore Hals

Vårprogrammet for NOF Møre og Romsdal er klart. Programmet finner du både i vår Googlekalender på denne siden (trykk på «Søk etter flere» i denne, hvis du ikke ser noen), i en link til PDF-dokument med hele vårprogrammet samlet og som arrangementer på vår facebookside.

Vi legger også en link til PDF-dokumentet her

Ny OUM-rapport lagt inn under OUM-rapporter.

Vipe og storspove i kulturlandskapet 2018–2020. Ei kartlegging i 12 utvalgte kommuner i Møre og Romsdal, av Ola Ragnar Gjøra og Ingvar Stenberg.
Rapport nummer 2–2020