Artikler
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Lørdag 26.november 2022, 10.00-14.00 arrangeres det fellestur for å se på småfugl i kulturlandskap.
Solvendt spasertur på eldre grusvei. Rundtur forbi gammel, spredt hyttebebyggelse, hager, løvskog, småbruk og litt kulturmark.
På denne «dødtiden» for fuglekikking kan vi her få en forventning om hvilke arter som blir her i vinter. Turen er ca. 4 km lett gåing.
Frammøte: Aspøya Fjordsenter, Tingvoll
Kontaktperson: Øyvind Gjeldnes, tlf.: 95 84 53 99
Turledere: Astrid Kvendbø og Øyvind Gjeldnes
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Lørdag 24.september 2022, 09.00-15.00 arrangeres det ny fellestur for å se på trekkfugler ved Hustadvika.
Høsttrekket er nå i sin fulle bredde. Flatlandet ytterst på Frænahalvøya har rasteområder for de fleste artsgruppene.
Men vi starter dagen med telling av havsfugl og forbitrekkende arter fra Maletangen.
Joer, lom/dykkere, de arktiske gjessene og måser er alle morgenfugler, og vadebukta håper vi er full av sniper.
Utpå dagen trekker også vi til Sandblåstvågen der tranene nå raster. Deretter blir det andefugl i Gaustadvågen og kanskje Nåsvatnet.
Frammøte: Bygdehuset på Male
Kontaktperson: Øyvind Gjeldnes, tlf.: 95 84 53 99
Turledere: Jørn Gustad og Øyvind Gjeldnes
Et tidligere år i september ved Hustadbukta med ruskevær hvor hvitkinngjess opptrådte i tusentall. Foto: Steinar Melby
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Den opprinnelige turen til Brattåstjønna ved Sødalen i Frei, Kristiansund er av værmessige årsaker utsatt for andre gang.
Ny dato er søndag 15. mai 2022, kl. 08:00 (utsatt fra tidligere 14. mai).
Arrangementet er oppdatert på Facebook, i Google kalender og i programmet for 2. kvartal.
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Den opprinnelige turen til Brattåstjønna ved Sødalen i Frei, Kristiansund er av værmessige årsaker utsatt en uke.
Ny dato er lørdag 14. mai 2022, kl. 08:00 (utsatt fra tidligere 7. mai).
Arrangementet er oppdatert på Facebook, i Google kalender og i programmet for 2. kvartal.
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Lørdag 18.juni 22, 08.00-14.00 er det lagt til en ny fellestur i turprogrammet for 2. kvartal.
Turen går til Vettavatna i Molde kommune, mellom Fosterlågen og Rødsetra.
Her ligger et ca. 4 km2 stort tilnærmet urørt myr og fjellskogsområde, 3–400 moh. med små tjønner og de to Vettavatna.
Turen starter fra Rødsetra, gjennom bjørk og ospeskog ned til Vettamyra og langs Vettavatna.
Videre til Heian og tjønnene der, så langs myra til Blåberget og tilbake gjennom gammel fjellfuruskog. I sum et vakkert og variert landskap som gir ornitologiske forventninger.
Her hekker bla. hvitryggspett, småspove, lomer, orrfugl og dvergfalk.
Vi møtes på Gammelsætra camping ved Tjellekleiva klokken 08:00. Derfra i færrest mulig biler opp til Rødsetra. Dersom dårlig vær forsøker vi søndag 19.juni.
Kontaktperson: Øyvind Gjeldnes, tlf.: 95845399
Turledere: Kjetil Valde og Øyvind Gjeldnes
- Detaljer
- Skrevet av: Ingvar Stenberg
Nye OUM-rapport er lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.
Prosjektarbeidet, rapport og alle foto av Ingvar Stenberg.
Forord
OUM tok i 2021 intiativ til ornitologisk kartlegging av eit område flaumskogmark i Søyavassdraget i Surnadal kommune (Nordmøre).
Vi vil retta ein takk til Møre og Romsdal Fylkeskommune for økonomisk støtte til undersøkinga, som er utført av underteikna , som og har utarbeidd rapporten og tatt alle foto. Den omfattar og ornitologiske data frå same området i 2020, og frå eit anna område med flaumskogmark i Søya i 1985.
- Detaljer
- Skrevet av: Steinar Melby
Sted : Reknes-stabburet, Romsdalsmuseet, 6413 Molde
Tid : Mandag 4.april 2022, kl.19.00
INNKALLING TIL ÅRSMØTE – 2022Vedlegg for sak 5 – Reorganisering av OUMVedlegg for sak 6 – Endring av lagets navn
Reknes-stabburet ved Romsdalsmuseet i MoldeInnkalling til årsmøte i BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal
Tidsfrist for innkallingen avviker fra vedtektene, men vi håper at Årsmøtet vil godkjenne innkallingen til tross for kortere varsel.
Saksliste :
- Valg av møteleder, referent, protokollunderskrivere
- Godkjenning av innkalling
- Godkjenning av årsmelding 2021
- Godkjenning av regnskapet for 2021
- Reorganisering av OUM (forslag fra Styret)
- Endring av navn (forslag fra Styret)
- Fastsettelse av kontingent for 2023
- Valg av Styre, Valgkomite og Revisor
Øvrig program
Oppsummering og status på det flerårige prosjektet «Tiltak hekkende vipe» ,(tidligere « Fugler i Kulturlandskapet- vipe og storspove») ved prosjektleder Ola Ragnar Gjøra.
VEL MØTT !
Mvh
Styret for BirdLife Norge av Møre og Romsdal
- Detaljer
- Skrevet av: Geir Gaarder
Nye OUM-rapport er lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.
Prosjektarbeidet er utført av Ola Ragnar Gjøra med god hjelp av feltmannskaper.
Forord
Rapporten er ei oppfølging av kartleggingsarbeidet som ble utført i perioden 2018-2020 (Gjøra, 2020).
Årets arbeid er avgrenset til å gjelde fem kommuner på Nordmøre og i Romsdal, med fokus på vipa, da det ser ut som storspoven i større grad har en levedyktig bestand.
Antall hekkende viper har gått kraftig tilbake de siste 20-åra, og rapporten fra 2020 viser at vipa har forsvunnet som hekkefugl i halvparten av de 12 undersøkte kommunene. Det er derfor viktig å få kartlagt restbiotopene hvor vipa ennå hekker.
Fokus for årets prosjekt har vært å finne hekkende fugler, og legge til rette for vellykket hekking på de kjente vipelokalitetene i Surnadal, Kristiansund, Aukra, Hustadvika og Molde.
- Detaljer
- Skrevet av: NOF
BirdLife Norge arrangerer helgen 29. – 30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler ved sin bolig eller hytte kan delta på dette. I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.
Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres. I fjor fikk vi rapporter fra hele 13 000 fôringsplasser som meldte inn ca. 583 000 fugler! Vi regner med at over 30 000 personer var involvert i tellingen. BirdLife Norge håper selvsagt at vi får ny rekorddeltakelse i år. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og er mer opptatt av de nære ting og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen.
Målet er å spre interesse for fugler og natur
Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!
Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 14 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De som velger å overvintre, og gjør det med hell, vil ha en fordel på våren å forhold til å finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp. Disse artene er sårbare i forhold til stort snøfall og kulde, så en overvintring kan også få katastrofale følger.
Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Det er riktignok store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima flest fugler og flest arter. Dette avtar jo høyere opp i terrenget og jo lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.
Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Så langt i år har BirdLife Norge mottatt sjelden mange henvendelser om flokker av bjørkefink i hele Sør-Norge, det er også rapportert store flokker grønnsisik rundt om i landet. Tellingen vil gi oss svar på hvor stor tilstedeværelse disse artene har i år.
Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 millioner kilo med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.
- Detaljer
- Skrevet av: Geir Gaarder
Nye OUM-rapport er lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.
Prosjektarbeidet er utført av prosjektansvarlig Geir Gaarder og prosjektmedarbeiderne Øyvind Gjeldnes, Ola Ragnar Gjøra og Ketil Valde.
Prosjektreferat
BirdLife Norge, avdeling Møre og Romsdal, ved OUM (Ornitologiske Undersøkingar i Møre og Romdal) har, med støtte fra viltfondet, registrert hekkebestanden til småspove på deler av Nordmøre og Romsdal sommeren 2021. I tillegg er en statusoversikt over arten i fylket utarbeidet, på basis av kjent kunnskap i skriftlige kilder og muntlig informasjon.
Arten ble i 2021 påvist hekkende eller med klare hekkeindikasjoner på en lokalitet i Rauma (antatt 2 par), to lokaliteter i Molde (antatt 3 par) og anslagsvis kanskje 12 par i Surnadal kommune. Totalt 17 par. Alle lokaliteter er store myrområder i fjellskogen. For 2021 mangler registreringer av småspove med indikasjoner på hekking fra andre deler av fylket på Artskart.
Tidligere hekket småspove spredt på kysten av fylket fra sørlige Sunnmøre og nordover. Arten ser ut til å være forsvunnet som hekkefugl i lavlandet i fylket, med unntak av på Smøla, der det trolig fremdeles er en god bestand. I høyereliggende områder holder arten fortsatt stand lokalt i Romsdal og på Nordmøre, men også denne bestanden virker vesentlig redusert sammenlignet med for noen ti-år siden.
Ut fra innsamlet informasjon vurderes bestanden av småspove utenfor Smøla og Surnadal å ha vært på 60-100 par på 1970-80-tallet. Denne virker nå redusert til under 10 par, kanskje ikke mer enn 5 par. Med andre ord en tilbakegang på nærmere 90% på 40-50 år. De største bestandene ligger i de to gjenværende kommunene, og reduksjonen har ikke vært like sterk der.
Årsakene til bestandsreduksjonen er ikke fullt ut forstått, men grøfting, gjengroing og tilplanting av tidligere åpne myr- og heilandskap er sannsynligvis av avgjørende betydning for kystbestanden. Tilbakegangen i indre strøk er vanskeligere å forklare, selv om også grøfting og tilplanting av myr har vært medvirkende.
Det er satt fram flere forslag for å ta bedre vare på arten, i første rekke lukke myrgrøfter og åpne opp igjen gjengrodde landskap. I tillegg foreslås oppfølgende undersøkelser av hekkebestanden i kommuner der arten ikke har vært kartlagt de seinere årene.
- Detaljer
- Skrevet av: Ingvar Stenberg
To nye OUM-rapporter lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter.
Den ene er fra januar 1992, skrevet av Ian Terje Gustad og omhandler Arisan-forliset og registreringer av sjøfugler/oljeskadd fygl og observasjoner av oljepåslag på kyststrekningen fra og med Bud i Fræna til og med Aure kommune.
Den andre er en rapport fra 1980, skrevet av Nils Røv, som omhandler undersøkelser i 1979 av fuglefaunaen i Vindøldalen og Folldalen i Surnadal.
