Vidstrakte myrlandskap med et nettverk av små vassdrag og tjern karakteriserer store deler av Smøla, og er grunnlaget for det rike og spesielle fuglelivet her. Foto: Arnstein Gjeldnes.
Vidstrakte myrlandskap med et nettverk av små vassdrag og tjern karakteriserer store deler av Smøla, og er grunnlaget for det rike og spesielle fuglelivet her. Foto: Arnstein Gjeldnes.

Ny BirdLife-rapport er lagt inn i rapportarkivet under OUM-rapporter

Prosjektet er utført av prosjektansvarlig Ketil Valde Ola Ragnar Gjøra med blant annet god hjelp av feltmannskaper, Arnstein Gjeldnes, Øyvind Gjeldnes og Tor Ålbu.

Referat

BirdLife Møre og Romsdal har, med støtte fra viltfondet, registrert hekkende våtmarksfugl på Smøla sommeren 2022. Formålet har vært å få en oppdatert oversikt over hvor og hvor mye våtmarksfugl som hekker på denne øya, samt vurdert bestandsendringene siden de første takseringene på øya ble gjort i 1974.

Det ble gjennomført kartlegging på vesentlige deler av øya, primært i første halvdel av juni måned, i form av linjetakseringer. I overkant av 20 ruter ble telt opp. Feltforholdene var overveiende gode, men bare en takseringsrunde medfører en del feilkilder. De fleste tidligere kjente hekkefuglene ble påvist i 2022, men i varierende antall, og mange arter kan oppvise til dels betydelige bestandsendringer i løpet av de knappe 50 årene som har gått.

6 arter fryktes forsvunnet fra fast-Smøla i løpet av denne tiden; Brushane (usikker, kan ennå hekke), sildemåke, hettemåke, rødnebbterne, makrellterne og lappspurv.

8 arter har hatt en betydelig bestandsnedgang: Gråhegre, myrsnipe, tyvjo, fiskemåke, svartbak, sanglerke, heipiplerke og steinskvett. 5 arter har fremdeles god bestand på Smøla, men  betydelig bestandsnedgang regionalt: Vipe, rødstilk, enkeltbekkasin, storspove og småspove.

4 arter har en tydelig bestandsøkning:  Grågås, lirype, sivspurv og sivsanger. Og trane og sangsvane har kommet til som nye hekkefugler på Smøla siden 1974.

Feltundersøkelsene vurderes som vellykkede, men de har en del svakheter som burde vært fulgt opp og redusert gjennom supplerende feltarbeid. Det er fremdeles igjen deler av øya som burde vært kartlagt, og det finnes en del feilkilder som dermed kan reduseres eller elimineres. I tillegg foreslås det at det etableres 4 overvåkingsområder på øya. Det er derfor lagt fram forslag til supplerende feltarbeid, helst alt førstkommende feltsesong.