NOF Møre og Romsdal arrangerte tur for sine medlemmer lørdag den 27. mai. 16 personer, derav 5 kvinner, møtte opp i et flott sommervær ved idylliske Igltjønna i Rindal kommune.
Formannen i NOF Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg og undertegna, som var guide for dagen, ønsket alle velkommen og orienterte om dagens innhold.
Fugletittertårnet ved Igltjønna ble første stoppested. Tårnet som ble en realitet høsten 2011, ble tegnet og satt opp av 15 arkitektstudenter fra NTNU. Det var ikke den store aktiviteten på vannet denne ettermiddagen, men medlemmene kunne få studere to par rugende horndykkere.
Noen hundre meter øst for fugletittertårnet hekker et svartspettpar på tredje året i ei stor osp. Medlemmene var fulle av begeistring da svartspetthannen med sin karakteristiske fluktlyd kom flygende mot reirtreet. På behørig avstand fikk vi se at de store ungene inne i ospa ble matet.
En kilometer vest for Igltjønna, der veien krysser elva Rinna, gjorde vi en kort stopp i håp om å få se vintererla. Flere av de tilreisende fra vest i fylket hadde aldri sett vintererle før, og gleden ble derfor stor da vi fikk øye på en hunn som søkte næring ved elvebredden.
Ekskursjonen fortsatte videre på sørsida av elva oppover mot Romundstadbygda. Her har elva gjennom tusener av år gravd ut bratte skråninger som gir gode hekkeplasser for fjellvåk. Jørgen Holte, som er en ivrig ornitolog fra Rindal, visste om et fjellvåkpar som hadde tilhold her. Bilkortesjen stoppet noen minutter slik at vi med kikkert kunne se de flotte rovfuglene kretse over oss.
Etter en matpause reiste vi nordover i retning Fossdalen. Det var her vi håpet på dagens høydepunkt. Her ligger fylkets mest kjente dobbeltbekkasinleik. For noen år tilbake kunne man telle 20 spillende hanner. De siste åra har antallet blitt kraftig redusert, og nå er det bare noen få igjen.
Vi ankom leiken klokka halv ni. Etter noen minutters venting hørte vi den første bekkasinen begynne å spille. Utover kvelden kom enda en hann til spillplassen. Dette karakteristiske spillet hvor hannene strekker hals for så å sprette opp i lufta, var noe de færreste av oss hadde sett.
Det begynte å bli sent på kvelden og mange av deltakerne skulle kjøre flere timer for å komme hjem. I det vi ankom bilene og skulle starte på hjemturen, fikk vi høre en vendehals synge inne fra bjørkeskogen. Vi utsatte reisen noen minutter og alle var heldige og fikk et glimt av fuglen før vi dro.
Tekst og foto: Ola Ragnar Gjøra